bildeformat

Det finnes to hovedtyper bildeformater: punktformater (rastergrafikk, punktgrafikk) og vektorformater (vektorgrafikk):

• Punktformat, som vil si at bildet lagres som et gitt antall punkter med hver sin farge (se piksel). Dette formatet egner seg best for fotografiske bilder og komplisert tegnet grafikk.
• Vektorformat, som vil si at bildet lagres som en matematisk definert modell i to eller tre dimensjoner. Dette formatet egner seg for tegnede illustrasjoner, slik som logoer.

Det er mulig å konvertere mellom disse to hovedtypene av bildeformater, men det vil gå på bekostning av kvalitet. Vektorgrafikk har en fordel ved at det tar liten lagringsplass og at det kan skaleres uten tap av kvalitet.

Ettersom det er uendelig mange detaljer i motivet et fotografisk bilde er tatt av, må en slik digital representasjon miste noe informasjon. For å begrense filstørrelsen ytterligere, uten å tape for mye kvalitet, benytter man matematiske kompresjonsmetoder som innarbeides i filformatet.

På tross av et stort antall tilgjengelige formater, er det noen få som peker seg ut som de vanligste i bruk.

For fotografiske bilder:

• JPEG (.jpg, .jpeg)
• TIF (.tif, .tiff)
• RAW (.raw, .cr2)
• BMP (.bmp)
• WebP (.webp)

For tegninger og grafikk:

• GIF (.gif)
• PNG (.png)
• BMP (.bmp)

For vektorgrafikk:

• SVG (.svg)
• EPS (.esp)
• PDF (.pdf)
• AI (.ai)

Til bruk på nettsider er JPEG, GIF, PNG og SVG så godt som enerådende i dag, og støttes av de aller fleste nettlesere. Bruk av WebP-formatet øker, men står fortsatt for en liten andel av grafikken på nett. GIF har hatt en nedadgående trend etter innføringen av PNG.

Bildebehandlingsprogrammer har ofte sine egne proprietære bildeformater, men støtter også eksport til de mer vanlige formatene for utveksling. Formatene til bildebehandlingsprogrammene inneholder ofte mye metainformasjon som omhandler redigeringen. Et eksempel er Adobe Photoshop med sitt PSD-format.

• datamaskin
• datafil
• filformat