Bekkasiner er fuglearter som tilhører snipefamilien. I Norge finnes det tre arter bekkasiner. Disse er enkeltbekkasin og dobbeltbekkasin som tilhører slekten Gallinago og kvartbekkasin i slekten Lymnocryptes. Slekten Gallinago består av til sammen 17 arter som er utbredt i alle verdensdeler med unntak av Antarktis. Kvartbekkasin som er eneste art i slekten Lymnocryptes har sin utbredelse i nordlige deler av Europa og Asia.
Dobbeltbekkasin (Gallinago media) har en begrenset utbredelse i fjellområder i Norge. Den representerer en av fire lek-arter i den norske fuglefaunaen.
Alle bekkasiner har et meget langt og rett nebb, og relativt korte ben. Fjærdrakten er kraftig spraglet og dominert av brungule farger. Overnebbet er bøyelig i spissen og er kledd med en følsom hud som egner seg til å finne insekter og mark nede i fuktig jord.
Bekkasinene er sterkt knyttet til våtmarksområder, og de er mest aktive i skumringen og om natten. De søker etter mat i fuktig jord hvor de kan finne byttedyr ved å stikke det lange nebbet dypt ned i bakken.
I Norge kan enkeltbekkasin påtreffes i ulike typer våtmarksområder i hele landet, mens de to andre bekkasinene har en langt mer begrenset utbredelse. Dobbeltbekkasin har sin hovedutbredelse i subalpine fjellområder i Innlandet, Trøndelag og sørlige deler av Nordland. Kvartbekkasin påtreffes hovedsakelig i fuktige myrområder i Finnmark.
Alle de tre bekkasinartene som hekker i Norge er trekkfugler, men noen få enkeltbekkasiner kan overvintre langs kysten.
Enkeltbekkasin er en jaktbar art i Norge i perioden 21. august til 31. oktober, men det skytes bare et fåtall individer i året. De to andre bekkasinene er ikke jaktbare arter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.