Bønn er en samlebetegnelse for ulike former for kommunikasjon mellom mennesker og høyere makter. Bønn kan defineres som henvendelser fra mennesker til overnaturlige makter, guddommer, forfedre eller andre åndelige vesener, og den kan ha ulike formål, for eksempel å oppnå noe eller å takke og lovprise guddommen.
Bønnen kan være spontan og bli fremført uten ytre ord eller gester; i enkelte grupper, for eksempel blant kvekerne, er dette den eneste formen for bønn. Det er likevel mer vanlig at bønn ledsages av bestemte bevegelser eller kroppsstillinger, og der den fremføres i fellesskap, har den gjerne faste, liturgiske former. Dette er tilfellet i de største kristne kirkesamfunnene, i jødedommen og i islam. I en rekke religioner blir korte, gjentakende bønneformler et middel for å oppnå forening med guddommen, for eksempel Jesusbønnen i den ortodokse kirke eller dhikr-bønnen blant sufiene i islam.
Bønnekjede er et kjede eller en krans med varierende antall perler som brukes under bønn. I den katolske kirke kalles bønnekjedet rosenkrans, og er særlig knyttet til meditasjon over Maria. I den ortodokse kirke tjener bønnekjedet til å ledsage Jesusbønnen, og i islam til å ledsage resitasjonen av Allahs 99 vakreste navn. Også i hinduismen og buddhismen er bønnekjeder i utstrakt bruk.
Bønner kan ha stor betydning for å sikre kulturell kontinuitet i et samfunn. Det å be synes å være et allment menneskelig behov og utgjør, med få unntak, et trekk i alle kulturer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.