amplitude – Store norske leksikon

Amplituden og bølgelengden til en sinuskurve

Amplituden og bølgelengden til en sinuskurve

Av Luredan.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Amplitude er det maksimale utslaget av en svingning, det vil si avstanden fra midtstillingen (likevektsstillingen) til en av ytterstillingene.

Faktaboks

Uttale: amplitˈude
Etymologi: av latin ‘omfang’
Også kjent som: [også -tyde]

Svingningen kan for eksempel være en bølge eller en pendelsvingning. Amplituden er et mål på hvor sterk svingningen er. For eksempel er det amplituden i en lydbølge som avgjør lydnivået, mens frekvensen bestemmer toneleiet. For havbølger er det mest vanlig å angi størrelsen på bølgene som bølgehøyde, det vil si avstanden mellom bølgedal og bølgetopp. Amplituden blir da halvparten av bølgehøyden.

Sinusbølger

For en sinusbølge kan amplituden A bli benevnt som toppverdi (A_maks) for å skille den fra amplitudens effektivverdi (A_eff), som er et verdimål som brukes i elektroteknikk.

\[A_\textrm{maks} = A_\textrm{eff} \cdot \sqrt{2} \]

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Mekanikk

Maria Vetleseter Bøe

Førsteamanuensis i fysikkdidaktikk, Universitetet i Oslo