Akitu-festen var en religiøs fest i det gamle Mesopotamia. Opprinnelig var akitu-festen en sumerisk tempelfest, á-ki-ti, som ble feiret to ganger i året i 3. og 2. årtusen fvt. for å markere begynnelsen og slutten på landbruksåret, nærmere bestemt såing og høsting av kornsorten bygg. Navnet ble brukt både om selve festen og om tempelet der festen ble feiret. Akitufesten ble feiret, i ulik form, i mer enn to tusen år, og er derfor av stor interesse for religionsvitenskapen.
Vi vet ikke mye om ritualene fra den tidlige tiden, bortsett fra at den ble feiret uavhengig av den sumeriske nyårsfesten, som den senere ble slått sammen med. Ved nyårsfesten var den viktigste riten det hellige bryllupet (gresk hieros gamos) mellom gud og gudinne (Dumuzi og Inanna), eventuelt deres jordiske stedfortredere, som skulle sikre fruktbarheten. Senere skal de levende personene være blitt erstattet av gudestatuer.
Senere ble akitu-festen overtatt av babylonerne, og slått sammen med nyårsfesten. Den ble feiret én gang i året, i måneden nisan (nisannu), mars/april. Festen ble nå kalt akitu. Det er usikkert om denne akitu-festen omfattet et hellig bryllup, ingen ritualtekst kan bekrefte at et slikt rituale var en del av festen. Det er imidlertid kjent at Marduks hovedtempel, Esagila, inneholdt et såkalt brudekammer. Akitu-fester ble også feiret i andre byer og områder i Mesopotamia, og senere også i Syria.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.