De første innbyggerne i det sørlige Afrika var san-folket, som kom til regionen for over 40 000 år siden. De eldste tegnene på san-folket i Zimbabwe er over 5000 år gamle hulemalerier. De første shonaene, som er den dominerende folkegruppen i dag, kom på 1000-tallet, og flere shonastater oppstod gjennom historien, blant annet Kongedømmet Zimbabwe, som dominerte regionen i perioden 1300–1600.
På midten av 1800-tallet kom de første hvite jegere, handelsmenn og misjonærer til området som i dag er Zimbabwe. I 1880-årene begynte forretningsmannen og politikeren Cecil Rhodes å interessere seg for området, og i 1890 opprettet en gruppe kolonister Fort Salisbury, der hovedstaden Harare nå ligger. Området ble lagt under britisk kontroll og fikk navnet Rhodesia. Senere ble det endret til Sør-Rhodesia, mens området nord for Zambezielven ble kalt Nord-Rhodesia (dagens Zambia).
I 1923 ble Sør-Rhodesia britisk koloni. Etter at Zambia ble selvstendig i 1964, skiftet kolonien navn til bare Rhodesia. Samme år ble Robert Mugabe og en rekke andre ledere av den svarte frigjøringsbevegelsen arrestert. I 1965 erklærte det hvite mindretallet Rhodesias selvstendighet. Storbritannia kalte erklæringen en opprørsk handling. I 1970 erklærte regjeringen landet som republikk. Samme år ble Mugabe løslatt. Han ledet frigjøringsbevegelsen ZANU og dens geriljakrig mot det hvite mindretallsregimet. I 1980 ble Zimbabwe en selvstendig stat, ZANU vant en overveldende seier i frigjøringsvalget og Mugabe ble statsminister. Den andre frigjøringsbevegelsen ZAPU sto særlig sterkt i de østlige deler av landet. Bevegelsene slo seg senere sammen til dagens ZANU-PF.
Zimbabwe opplevde betydelig økonomisk framgang de første par tiårene. Men samtidig slo Mugabe hardt ned på tendenser til politisk motstand og opposisjon. Dette akselererte fra tusenårsskiftet med bakgrunn i økonomiske tilbakeslag og et nytt framvoksende opposisjonsparti, MDC.
Siden 2000 har landet vært preget av vold og politisk uro. Mugabe og regjeringspartiet ZANU-PF har slått hardt ned på den politiske opposisjonen i landet. I 2009, etter press og mekling fra nabostatene, kom det på plass en samlingsregjering bestående av regjeringspartiet ZANU-PF og opposisjonen i MDC. Den regjerte til 2013. Ved valget samme år vant Mugabe og ZANU-PF og regjerte videre med MDC i opposisjon.
Den interne uroen i regjeringspartiet tiltok også, særlig som en strid om hvem som skulle overta etter en aldrende Mugabe. I november 2017 satte de militære, i samarbeid med en fløy av partiet, Mugabe i husarrest og presset ham til å trekke seg. Partiveteranen og tidligere visepresident Emmerson Mnangagwa ble innsatt som ny president.
Mugabes avgang ble hilst velkommen i brede lag og la grunnlaget for voksende optimisme. Ved valget i 2019 hadde dette veket for tilbakevending til politisk vold, maktmisbruk fra myndighetene, økende korrupsjon og sterk indre uro i både regjeringsparti og opposisjon, og i tillegg en økonomi i tilbakegang og krise. I januar 2022 opprettet ledelsen av MDC et nytt parti – Citizens Coalition for Change – som videreførte opposisjonspolitikken til det tidligere MDC.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.