Mark hadde blitt tatt av gullstandarden i august 1914, og hadde etter dette raskt falt i verdi. I løpet av krigen falt verdien fra 4,2 mark per dollar til 7,9. Spesielt etter krigens slutt ble inflasjonen høyere år etter år. I 1919 var en dollar verdt 48 mark.
Den tyske regjeringen, som måtte betale utenlandske lån i dollar og pund, trykket opp større og større mengder mark for å betale dem. Samtidig var det enorme behov innad i landet for gjenoppbygging, økonomisk støtte, lønninger av statsansatte og pensjoner. Etter hvert som den tyske industrien fikk omstilt seg til fredsproduksjon, stabiliserte marken seg rundt 90 per dollar fram til midten av 1921.
Den første store krigserstatningen måtte betales i midten av 1921, og førte til en rask kollaps i verdien på mark, som sank i verdi til rundt 320 for en dollar i begynnelsen av 1922, og videre til 7 400 mark for en dollar i desember 1922. I november 1923 var en dollar verdt 4,2 billioner (4,2¹²) mark.
Grunnene til den enorme økningen i inflasjonen gjennom 1923 diskuteres fortsatt blant akademikere. Det er klart at den fransk-belgiske okkupasjonen av Ruhr-området i januar 1923 var en utløsende årsak. Men i hvor stor grad tyske myndigheter selv forsøkte å presse vestmaktene for endringer ved å la seddelpressene løpe er omstridt.
Inflasjonen skapte enorme problemer for tyske borgere, den tyske regjeringen og landets handelspartnere. Det ble først løst ved innføringen av en ny valuta, den såkalte rentenmark, i en valutareform 15. november 1923.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.