Vegetius

Vegetius er opphavsmann til den berømte grunnsetningen: Om du ønsker fred, forbered deg på krig - «Si vis pacem para bellum». Hans hovedverk, De Re Militari, er en avhandling om romersk krigføring og militære prinsipper. Den er utformet som en presentasjon av metoder og praksis som ble benyttet på Romas storhetstid, og som utgjorde grunnlaget for Romerrikets militære makt.

Vegetius fokuserer hovedsakelig på militær organisasjon og på hvordan man bør reagere i forskjellige situasjoner i krig. Han forklarer blant annet hvordan man befester og organiserer en leir, hvordan man trener tropper, hvordan man håndterer udisiplinerte soldater, hvordan man opptrer under et væpnet sammenstøt, hvordan man marsjerer, og størrelse og utforming av militære formasjoner.

Verket inneholder en rekke militære leveregler eller grunnsetninger, som for eksempel:

• Alt som er til fordel for fienden er en ulempe for deg, og alt som er nyttig for deg er til skade for fienden.
• Det viktigste poenget i krig er å sikre seg selv tilstrekkelige forsyninger og ødelegge fienden ved å sulte ham ut. Sulten er et frykteligere våpen enn sverdet.
• Ingen må benyttes på slagmarken som ikke er øvet og provet i disiplin.
• Det er bedre å slå fienden ved hjelp av utsulting, overraskelse og manøver en ved slag i åpent lende.

Vegetius omtaler beleiringskrig og legger også til et avsnitt om sjøkrig.

Verket var i utstrakt bruk i Vegetius' egen tid og ble en populær håndbok for krig i middelalderens Europa. Karl den store leste ham på 800-tallet og Rikard Løvehjerte studerte ham fire hundre år senere. Vegetius' forslag om at soldaten burde sverge en religiøs ed til Gud og til riket, fikk innflytelse på riddervesenet, og på slutten av 1200-tallet ble han oversatt til fransk under tittelen L'art de chevalerie (Ridderkunsten).

Med renessansen, som oppsto i Italia på midten av 1300-tallet, kom antikkens filosofi, kunst og kultur til å dominere europeisk tenkning i de neste tre hundre årene, inntil de nye naturvitenskapene gjorde sitt inntog på 1600-tallet. Dette gjaldt også innenfor militærteorien, hvor Vegetius' De Re Militari lenge ble ansett som det viktigste latinske verket innen militær tenkning. Verket dannet blant annet utgangspunkt for Machiavellis refleksjoner i boka Krigskunst fra 1522.

På dette tidspunkt var imidlertid Vegetius' posisjon som fremste militære autoritet begynt å avta. Med oppfinnelsen av trykkekunsten midt på 1400-tallet av var eldre historikere fra antikken blitt mer tilgjengelige. Vegetius, som skrev på slutten av det romerske imperiet, hadde aldri selv sett en romersk legion. I Krigskunst supplerer og korrigerer Machiavelli Vegetius gjennom omfattende bruk av historikere som Polybius og Titus Livius.

Til tross for at vi så sent som på slutten av 1700-tallet finner at en så fremragende soldat som den berømte feltmarskalk Charles-Joseph, 7. prins av Ligne, kalte den «en bok av gull», var Vegetius' verk nå mer eller mindre glemt.

• militærteori
• Romerriket

• Allmand, Christopher: The 'De Re Military' of Vegetius. The Reception, Transmission and Legacy of a Roman Text in the Middle Ages". Cambridge, 2011.
• Bingen, Jon: Oversetterens innledning, i Niccolò Machiavelli: Krigskunst. Oversatt og med innledning av Jon Bingen, Vidarforlaget 2012.
• Gat, Azar: A History of Military Thought - from the Enlightenment to the Cold War. Oxforduniversity press 2001.
• Hobson, Rolf: Krig og strategisk tenkning i Europa 1500 - 1945. Cappelen, Oslo 2005.