Faktaboks

Vasilij Kandinskij

Russisk Василий Васильевич Кандинский, engelsk transkripsjon Wassily Kandinsky

Uttale
kandˈinskij
Født
16. desember 1866, Moskva
Død
13. desember 1944, Neuilly-sur-Seine (utenfor Paris)
Levetid - kommentar
Født 4.12.1866 etter den julianske kalender som ble benyttet i Russland frem til 1918
Vasilij Kandinskij
Vasilij Kandinskij i 1913
Vasilij Kandinskij
Av /Sturm Verlag (Berlin).
Akhtyrka, 1901.
Akhtyrka fra 1901
Av .

Vasilij Kandinskij var en russisk maler, grafiker og kunstteoretiker. Stilen hans kjennetegnes av rik fargebruk og et abstrakt formspråk. Kandinskijs tidlige kunst inkluderte helgener og symboler fra russiske eventyr. Hans senere, nonfigurative verk ble samtidig ansett som banebrytende for modernistisk billedkunst.

Kandinskij skrev flere bøker og artikler om estetikk. Han analyserte estetikken gjennom historien og tok for seg teorier om form og farger. I tillegg var Kandinskij svært musikkinteressert og anvendte musikkbegrep for å kategorisere og forklare sin egen kunst. I perioden 1922–1933 var Kandinskij lærer ved Bauhaus og hadde en vesentlig innflytelse på skolen.

Bakgrunn

Odessa havn
Odessa havn fra 1898
Av .

Vasilij Kandinskij ble født i Moskva 4. desember 1866. Familien Kandinskij flyttet til Odessa i 1871, og foreldrene til Vasilij skilte lag kort tid senere. Kandinskij hadde stor respekt for sin mor, Lydia Ticheeva. Hans beundring ble senere uttrykt i fremstillingen av moren som «mor Moskva». Kandinskij hevdet at han hadde klare minner om farger og inntrykk fra sin tidlige barndom i Moskva. Alt dette ble inspirasjonskilder for hans tidlige kunst.

Juss og økonomi ble Kandinskij første lidenskap. Studieveien var også et påskudd for å returnere til Moskva, en by han holdt kjær gjennom hele sitt liv. I 1889 dro Kandinskij til Vologda for å fordype seg i bonderett. By- og bondesamfunnene var to parallelle verdener i Russland, og dette innebar også to ulike rettssystemer. Kandinskij hadde et sterkt møte med de fargerike, dekorative husene, kirkene og folkedraktene. Han beskrev inntrykket «som å tre inn i et maleri».

I 1892 tok Kandinskij eksamen i juss. Han begynte å jobbe som vitenskapelig assistent ved universitetet i Moskva det følgende året. Den akademiske karrieren tok derimot en brå vending da oppdagelsen av radioaktivitet ble kjent. Vitenskapsfolk over hele verden var rystet, og verdensbildet til Kandinskij stod plutselig på ustabil grunn. Han beskrev atomets forfall som et bevis på verdens forfall. På midten av 1890-tallet trakk Kandinskij seg tilbake fra universitetet og fokuserte på sine andre lidenskap: kunst.

München-perioden

To inntrykk var avgjørende for Kandinskijs satsing på kunst: møtet med Claude Monets malerier Kornstakkene, og oppsetningen av Richard Wagners Lohengrin ved Bolsjoj-teateret. I 1896 flyttet Kandinskij til München med sin første kone, Anja Schemjakina, for å videreutvikle sine kunstferdigheter. Første steg ble akt- og malerstudier ved kunstskolen til Anton Ažbe.

Reiser og tidlige impulser

Sezession-grupper var aktuelle i München og mange andre tyske byer mot slutten av 1890-tallet. Den dekorative jugendstilen kombinerte design, billedkunst og arkitektur og appellerte særlig til Kandinskij. Han var også fascinert av den mystiske symbolistkunstneren Franz von Stuck. Kandinskijs neste mål var å gå i lære hos von Stuck. Han fikk omsider plass ved malerkurset hans i 1900, men droppet ut allerede i 1901.

Etter dette valgte Kandinskij å gå sin egen vei, uavhengig av kunstskolene. Han malte en del oljestudier av områdene i og rundt München. I tempera-mediet utfoldet Kandinskij seg friere og eksperimentere med et mer abstrahert formspråk. Etter hvert hentet han også frem eventyrlige motiver fra russisk folketro. Kandinskijs første seriøse engasjement ble kunstforeningen Phalanx, opprettet i 1901. Phalanx ble en viktig utstillingsplattform for selvstendige kunstnere i München. Foreningen åpnet også en malerskole hvor Kandinskij fungerte som direktør.

I starten av 1900-tallet dro Kandinskij på mange reiser og absorberte stadig nye inntrykk. Sammen med sin tidligere kunststudent og elsker, Gabriele Münter, dro han til Nederland, Frankrike og Italia. Reisevirksomheten var også i stor grad knyttet til utstillinger. Kandinskij stilte ut ved Salon d'Automne i Paris for første gang i 1903. Fra 1906 til 1907 bodde han også i Paris. Han hadde stor respekt for den franske mesteren Paul Cézanne. I tillegg ble han kjent med kunstnerne Henri Matisse, Pablo Picasso og Robert Delaunay og høstet inspirasjon fra deres respektive stiler. Men Tyskland ble Kandinskijs andre hjemland. Her møtte han likesinnede kunstnere og fikk fritt spillerom til å teste sine impulser.

Den blå rytteren

Den blå rytteren, 1903.
Den blå rytteren fra 1903

I 1909 ble Münchens nye kunstforening opprettet av Kandinskij sammen med Münter, Alexej von Jawlensky og mange andre kunstnere. Gjennom Jawlensky ble Kandinskij kjent med Franz Marc i 1911. Kandinskij og Marc delte mange av de samme verdiene og ble gode venner. De ble oppslukt av en idé om å lage en årlig utgivelse som inkluderte kunstneriske bidrag fra hele verden. Ideen ble opphav til gruppen Der Blaue Reiter.

18 desember 1911 ble Den første utstillingen av redaksjonen for Der Blaue Reiter avholdt. Til sammen 50 verk av blant annet Kandinskij, Münter, Marc, Delaunay, August Macke, Henri Rousseau og Arnold Schönberg ble presentert. Utstilling nummer to, i februar 1912, het Svart og hvit. Denbestod av 300 verk laget på papir av kunstneren Paul Klee og medlemmer av gruppen Die Brücke. Dette var forsatser til den omfattende publikasjonen som Marc og Kandinskij jobbet iherdig med.

Boken Der Blaue Reiter ble endelig publisert i mai 1912. Innholdet favnet bredt både globalt, epokemessig og når det gjaldt kunstneriske uttrykk. Den inkluderte for eksempel sammenstillinger av verk fra oldtidens Hellas og barnetegninger, mens Picassos verk ble presentert ved siden av populære folketrykk. Lavkunst og høykunst ble altså vist som likestilte bidrag, og dette gjorde at boken har blitt regnet som en modernistisk perle.

Grunnet kunstneriske forskjeller ble arbeidet med publikasjon nummer to stadig utsatt. Første verdenskrig satte så et definitivt punktum for gruppen. En ny versjon av den første utgaven ble utgitt i 1914, men det ble bare én utgivelse av Der Blaue Reiter.

Krig og revolusjon

Moskva I, 1916
Av .

Som følger av utbruddet av første verdenskrig flyttet Kandinskij tilbake til Moskva i 1914. Münther søkte eksil i Stockholm kort tid senere og oppfordret stadig Kandinskij om å komme til Sverige. Men det var også på søken etter ny inspirasjon at han hadde returnert til sitt første hjemland.

Oktoberrevolusjonen i 1917 resulterte i en ny russisk stat og tiltak som gjorde at Kandinskij mistet både eiendom og midler. Han engasjerte seg i flere revolusjonære komiteer som fokuserte på kunstnerisk utdanning og museumsaktiviteter. I 1918 var han del av styret til Folkekommissariatet for utdanning og ble utnevnt til direktør for film og teater-seksjonen. I tillegg var Kandinskij leder for et maleratelier som del av initiativet, Den frie stats kunstatelier.

Det ble mindre tid til egen kunstproduksjon, men Kandinskij hadde noen år med spennende utvikling. Han jobbet hovedsakelig på papir med blekk og akvarell frem til 1916. Motivene var fortsatt figurative og bar preg av stilen fra München-perioden. Moskvas by-topografi var et populært motiv. I maleriet Moskva I (1916) er byen fremstilt som en svevende visjon omringet av blått. Solen bryter gjennom et skylag og skinner over bygningene og fugleflokkene som svermer rundt. Selv var Kandinskij misfornøyd med sin kreative prosess i Russland og brakte kun med seg maleriet I grått (1919) da han forlot landet.

Bauhaus

På hvitt 2, 1923

Vasilij Kandinskij var en av grunnleggerne av det abstrakte maleriet. Han hevdet kunstnerens rett til suverent å sette seg ut over den konkrete virkeligheten.

Av .

Kandinskij returnerte til Tyskland i 1921 og fikk tilbud om å tre inn som lærer ved den anerkjente Bauhaus-skolen i Weimar i 1922. På denne tiden foregikk en omstrukturering av Bauhaus. Johannes Itten hadde i sin tid utformet et innføringskurs i skolens lære, og dette ble ansett som utdatert. Da Kandinskij ble tilsatt som formlærer sammen med Paul Klee, benyttet Walter Gropius muligheten til å omorganisere skolens program. Kandinskij hadde en viss innflytelse i denne organiseringen.

Arbeidet ved skolen inspirerte Kandinskij til å bygge videre på sin estetiske filosofi. Boken Punkt og linje til flate ble publisert i 1926 og demonstrerer evnen Kandinskij hadde til å foreta grundige analyser av individuelle billedelementer i et kunstverk. Han skilte seg samtidig fra sine formalistiske kolleger som var opptatt av de rent formale kvalitetene i nonfigurativ kunst. Kandinskij var på sin side overbevist om at denne kunsten rommet en unik åndelig kraft.

Verket De tre primærfargene overført til tre elementære former (1923) ble benyttet som reklame for en Bauhaus-utstilling og har senere blitt regnet som et ikon for Bauhaus. Kandinskij jobbet ved skolen helt til den ble oppløst. Han var med da Bauhaus måtte flytte til Dessau i 1925 på grunn av Nasjonalsosialistenes sterke innflytelse i Weimar, og da skolen igjen ble presset ut i 1932 for så å etablere seg privat i Berlin. Bauhaus ble til slutt stengt ned av nazistene i 1933.

Fra russisk tradisjon til modernisme

Par på ridetur, 1906–1907

Motivene til Kandinskij refererte hyppig til russisk ikonmaleri. Han levde i en tid hvor Fjodor Dostojevskij og andre russiske kulturpersonligheter var i opprør mot vestens innflytelse på russisk kulturliv. Men Kandinskij ville på sin side forene russisk folketradisjon med modernismens formspråk.

Kandinskij lånte elementer fra glassmalerier i russiske kirker og lot seg samtidig inspirere av de store fargeflatene i maleriene til Matisse. I tradisjonell russisk porselenskunst var det dessuten vanlig å male med lyse farger på en mørk bakgrunn. Verk som Par på ridetur (1906–1907) ble malt i et liknende formspråk, men de lyse, sirkulære fargefeltene bar også preg av den pointillistiske teknikken til kunstnere som Paul Signac.

Symbolisme og abstraksjon

Hvit oval, 1919
Av .

Symbolene i Kandinskijs tidlige kunst stammet både fra eventyr og folketradisjon. Ryttere og hester var tilbakevendende elementer i motivene mellom 1903 og 1911. Rytteren tok tidvis form som dragedreperen Sankt Georg, og andre ganger fremstod han som en middelalder-ridderen. Rytteren symboliserte kamp og fremskritt, noe som også svarte til modernismens ideal om avantgarden eller banebryteren.

Kandinskij fulgte kontinuerlig med på de kunstneriske strømningene rundt seg, også da han bodde i Russland. Formspråket frem mot 1920 tok med seg noe av det figurative som kjennetegnet München-perioden, men flere verk hintet mot en mer abstrakt tendens. I malerier som Hvit oval (1919) fikk former og farger utfoldet seg med større romslighet på billedflaten.

Mellom 1920–1921 skjedde et definitivt fargeskifte, og fokuset til Kandinskij lå mer i struktureringen av billedelementer i komposisjoner. Formene var hovedsakelig geometriske til fordel for representerende. Kandinskij var også inspirert av konseptet om «å leve i et maleri». Da han uformet fire monumentale veggmalerier til Den juryløse kunstutstillingen i Berlin i 1922, tok verkene opp hele inngangspartiet til utstillingen. Verkene ble utformet i en helt abstrakt stil. Konseptet baserte seg samtidig på opplevelsen av de rikt utsmykkede russiske bondehusene i Vologda.

Grafikk

Omslag til Klangar
Oktober forlag.
Lisens: CC BY 2.0

Kandinskij eksperimenterte mye med vannbaserte medier i perioder han ikke malte med olje. I tillegg var han en utforskende grafiker. Møtet med Wiener-sezessionen i 1903 inspirerte Kandinskij til å jobbe med tresnitt. Det samme året publiserte han samlealbumet En historie uten ord med 15 svart-hvite tresnitt. Tresnittet var også det foretrukne mediet da Kandinskij laget Der Blaue Reiters bokomslag. Klänge (1913) er Kandinskijs eneste litterære verk, og består av dikt og 56 tresnitt. Disse er gjengitt i den norske utgaven Klangar (1994), gjendiktet til nynorsk ved Knut Ljosland.

Under et opphold i Stockholm i 1916 Kandinskij flere etsninger før han tok fatt i malerkosten. Formspråket i serien Etsning 1916 Nr. I-VI har svært varierende grader av abstraksjon. Verket Etsning 1916 Nr. III kombinerer eksempelvis detaljerte figurer med abstrakte elementer i et utflytende landskap. Senere eksperimenterte han med abstraksjon i litografi-serien Små verdener (1922) fra det første året ved Bauhaus. Verkene viser en utforskning av abstraksjon og geometri og varierer i bruken av farger og metning av trykksverte.

Kunst og musikk

Gul – rød – blå, 1925

Kandinskij vennskap med komponisten og maleren Arnold Schönberg fikk en viktig betydning for kunsten fra 1911. Men utover kunstnerisk inspirasjon bidro Schönberg og Kandinskij diskusjoner om musikk og kunst til at Kandinskij ble sikrere i sin estetiske filosofi. I 1912 publiserte han boken Om det åndelige i kunsten. Boken baserte seg på fargelæren til Johann Wolfgang von Goethe i dialog med Kandinskijs egen fargefilosofi. Han skrev også om det han anså som en unik kobling mellom musikk og kunst.

Kandinskijs fargebeskrivelser videreførte Goethes fargeteori på noen punkter. Eksempelvis listet han opp kontrastfargene: gul og blå, hvit og svart, rød og grønn, hvorav førstnevnte ble særlig fremhevet. Fargenes symbolske betydning var også i tråd med tradisjonell fargelære. Men Kandinskij skrev dessuten om fargenes fysiske egenskaper: gule, varme farger trakk tilskueren mot seg, hevdet Kandinskij, mens blå, kalde farger trakk seg bort fra tilskueren. Han nevnte også farger i henhold til synestesi. Kandinskij oppfattet nemlig at lyden fra enkelte instrumenter korresponderte med spesifikke farger. Han lånte også betegnelser fra musikkteori, som improvisasjon og komposisjon, til tituleringen av egne verk.

Det urealiserte verket Den gule lyden var også sterkt investert i Kandinskijs filosofi. Verket var et samarbeidsprosjekt mellom Thomas von Hartmann og Kandinskij. Det var tiltenkt som et såkalt gesamtkunstverk med en scenekomposisjon som bestod i dada-inspirert tekst, musikk komponert av Hartmann, dans, farge- og lysspill. Dette var i tråd med de tre elementene Kandinskij anså som essensielle for kunst med åndelig harmoni: musikalsk bevegelse, billedbevegelse og fysisk bevegelse.

Paris-årene

Da Bauhaus stengte dørene i 1933, søkte mange kolleger tilflukt i USA. Kandinskij, på sin side, dro til Paris med sin andre kone, Nina Kandinskij. Der bodde de i en liten studioleilighet med utsikt til Seinen i forstedet Neuilly-sur-Seine.

Forsvar av modernistisk kunst

Komposisjon X, 1939
Komposisjon X fra 1939
Av .

Kandinskij sendte hyppige bidrag til Cahiers d'Art, et tidsskrift han ble kjent med i 1927. Galleriet med samme navn ble dessuten en viktig kunstplattform for Kandinskij. Men 1930-årene rommet også et fiendtlig klima for modernistisk kunst. Gjennom årene hadde Kandinskij bidratt med utallige artikler om kunstteori, men han skrev nå om abstraksjon også i forsvar mot nazistenes ikonoklasme. I tillegg til å miste retten på sitt tyske statsborgerskap hadde konfiskerte verk av Kandinskij blitt latterliggjort som del av nazistenes Den degenererte kunstutstilling. Men Kandinskij forsikret om at moderne kunst var mer levende enn noensinne i artikler fra 1930-tallet.

De siste verkene

Himmelblå
Himmelblå av Vasilij Kandinskij fra 1940
Av .

Forflytningen til Paris bar preg av nye stilforandringer. Rundt 1933 hentet Kandinskij inspirasjon fra Joan Miró. De geometriske, nonfigurative formene ble byttet ut med mikrobe-liknende vesener i mikrounivers på lerretet. Kreativiteten boblet også over i et stort volum med akvareller i 1934. Fra 1934 til 1940 var Kandinskij fortsatt aktiv i den internasjonale kunstscenen.

De siste store verkene ble malt i perioden 1940 til 1942. Dette ble en mer isolert periode, hvor Kandinskij fokuserte på å jobbe videre med sitt nye formspråk. I mellomtiden var den sosiale kretsen til Kandinskij vesentlig innskrenket. Delikat spenning (1942) var Kandinskijs siste store maleri. Grunnet mangel på råvarer under okkupasjonen og fordi kunstneren hadde blitt svakere, trakk han seg gradvis tilbake fra kunstscenen etter 1942.

Vasilij Kandinskij døde av slag den 13. desember 1944. Han ble 78 år gammel.

Utvalgte verk

Tittel År Medium Plassering
Gammel by II 1902 Olje på lerret Museé National d'Art Moderne i Paris
Bruden (russisk skjønnhet i et landskap) 1903 Gouache på brun papplate Städtische Galerie im Lenbachhaus i München
Sangeren 1903 Farget tresnitt Städtische Galerie im Lenbachhaus i München
Par på ridetur 1906-07 Olje på lerret Städtische Galerie im Lenbachhaus i München
Murnau – utsikt med jernbane og slott 1909 Olje på papplate Städtische Galerie im Lenbachhaus i München
Improvisasjon 12 1910 Olje på lerret Bayerische Staatsgemäldesammlund i München
Impresjon III (konsert) 1911 Olje på lerret Städtische Galerie im Lenbachhaus i München
Allehelgener I 1911 Reversert maleri på glasspanel Städtische Galerie im Lenbachhaus i München
Tresnitt til Der Blaue Reiters bokomslag 1911 Tresnitt i blått-rødt og svart-hvitt Städtische Galerie im Lenbachhaus i München
Komposisjon VII 1913 Olje på lerret State Tretyakov Gallery i Moskva
Moskva I 1916 Olje på lerret State Tretyakov Gallery i Moskva
Til en stemme 1916 Akvarell og indisk blekk på papir Museé National d'Art Moderne i Paris
Hvit oval 1919 Olje på lerret State Tretyakov Gallery i Moskva
I grått 1919 Olje på lerret Museé National d'Art Moderne i Paris
Blå sirkel 1922 Olje på lerret Solomon R. Guggenheim Museum i New York
Små verdener I 1922 Farget litografi Städtische Galerie im Lenbachhaus i München
Komposisjon VII 1923 Olje på lerret Solomon R. Guggenheim Museum i New York
Flere sirkler 1926 Olje på lerret Solomon R. Guggenheim Museum i New York
Kryper 1934 Akvarell og indisk blekk på papir Ueda Culture Projects i Tokyo
Rigide et courbé 1935 Olje og sand på lerret Nasjonalmuseet i Oslo
Mangefarget ensemble 1938 Mixed media på lerret Museé National d'Art Moderne i Paris
Himmelblå 1940 Olje på lerret Museé National d'Art Moderne i Paris
Delikat spenning 1942 Olje på lerret Privat samling i Paris

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Düchting, Hajo. Kandinsky. Taschen: Köln. 2015
  • Friedel, Helmut et. al. Vasily Kandinsky. Prestel: München. 2016
  • Vasilij, Kandinskij. Concerning the Spiritual in Art. Oversatt av Michael T. H. Sadler. Blank Spots Publishing: USA. 2015

Eksterne nettsider

Faktaboks

Vasilij Kandinskij

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg