Tysk-østerrikske krig er krigen i 1866 om ledelsen i Tyskland. Krigen skyldtes striden mellom Preussen og Østerrike om Schleswig-Holstein og et prøyssisk forslag om et nytt tysk forbund hvor Østerrike ikke skulle være med.

Krigen begynte 14. juni 1866. Den tyske kansleren Otto von Bismarck hadde sikret seg velvillig nøytralitet fra Russland og Frankrike og en allianse med Italia. Flertallet av de tyske statene sluttet seg til Østerrike. Den avgjørende kamp fant sted ved Königgrätz (Sadowa, tsjekkisk Sadová) i Böhmen 3. juli, der preusserne under Helmuth von Moltke slo den østerriksk-saksiske hær.

Ved freden i Praha måtte Østerrike overlate Schleswig-Holstein til Preussen, som dessuten annekterte Hannover, Nassau, Kurhessen og Frankfurt. Det tyske forbund ble oppløst, og Nordtyske forbund opprettet av alle tyske land nord for Main. Det var også tanken å opprette et sørtysk forbund, men dette falt bort, og de sørtyske statene inngikk et forsvarsforbund med Nordtyske forbund. Østerrike var satt utenfor Tyskland.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg