Presten på Trondenes nevnes første gang i et diplom fra 1291. Trondenes som kirkested går antagelig enda lengre tilbake. Ifølge Snorre anla kong Øystein Magnusson en kirke her i sin regjeringstid (1103–1123). Tidligere forskere har alle datert den nåværende kirken til 1200-tallet. Årringsdateringer av takverket tyder imidlertid på at denne dateringen er for tidlig. Kortakets tømmer er felt i år 1400, mens taket over skipet er bygget av tømmer felt i 1434 eller senere. Tømmermannen Magnus Jonsson kvitterte for mottatt betaling i 1442. Det er trolig tiden for skipets avslutning.
Det er sterke indikasjoner på at dette taket er kirkens opprinnelige takverk. Takverket er interessant i seg selv. Åpningene i vestgavlen tyder på at loftet har vært brukt som lagerplass. Det må derfor ha vært himling i skipet allerede i middelalderen. Yttertaket er tettet med rester av et ullseil fra sent 1300-tall. Det kan være en del av leidangsutrustningen, som trolig var lagret på kirkeloftet. Det må ha vært et utslitt seil som ble gjenbrukt som takstry.
Om murverket er tilsvarende sent eller virkelig påbegynt på 1200-tallet for så å stå uferdig i mer enn 100 år, er umulig å slå fast. I alle tilfelle må Trondenes ha hatt en eldre kirke i bruk inntil den nåværende steinkirken sto ferdig.
Et av trekkene som har ført til at kirken er blitt datert så tidlig, er fraværet av grindverksvinduer. En så rik kirke burde ut på 1300-tallet i det minste hatt et grindverksvindu i øst. I stedet finner man et enkelt treenighetsvindu omfattet av en rundbue i interiøret. Steinhuggerarbeidene har imidlertid også trekk som stemmer overens med en sen datering.
Fra rundt 1430 var dekanen ved Nidarosdomen prest ved den rike kirken på Trondenes. Det styrket forbindelsene til erkebispesetet. De nære handelsforbindelsene med Bergen var også viktige. Portalenes stramme dekor står nærmere bergensgotikken enn den rikere og mer blomstrende trondheimsgotikken.
Kommentarer (3)
skrev Audun Dybdahl
SNL har svært lite om kirkebygg. Har redaksjonen en plan? Trondenes er Nord-Norges viktigste kirkebygg og det rikeste prestegjeld i middelalderen.
skrev Ida Scott
Hei, Audun! Jeg er enig i at det er mange artikler om kirker som bør utvides. Vi er i gang med et større prosjekt om stavkirker i samarbeid med Arfo forlag, så det skjer absolutt ting på kirke-fronten. Vennlig hilsen Ida Scott.
skrev Morten Bergsmo
Dette er en god artikkel. De blyinnlagte vinduene i koret bør imidlertid omtales med fotografi og beskrivelse av motivene. Det bør også tas inn et fotografi av den vakre dåpsfonten med informasjon om utformingen og stenarbeidet.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.