Trondenes

Kirken ligger virkelig ytterst ute på Trondenes. Harstad i bakgrunnen.

Trondenes
Av /Arfo forlag.
Trondenes

I Trondenes er ikke bare hovedalterets sengotiske skap bevart, men også to sidealtere har sine alterskap i behold. Skapene vitner om gode tider under senmiddelalderen i de nordlige kyststrøkene.

Trondenes
Av /Arfo forlag.

Trondenes kirke er en steinkirke fra middelalderenTrondenes i Harstad kommune i Troms. Kirken hører til Trondenes sokn i Nord-Hålogaland bispedømme, og forvaltes av Harstad kirkelige fellesråd.

Trondenes kirke ble oppført omkring 1400 i gotisk stil og har blant annet tre altere med senmiddelalderske alterskap. Den er landets nordligste steinkirke fra middelalderen og har rester av befestningstårn i kirkegårdsmuren.

Kirken ble i 2021 fredet av Riksantikvaren.

Trondenes

Et blikk mot øst viser sidealternisjene på begge sider av koråpningen. Korbuen er revet ned og erstattet med et rokokko korskille fra 1792. Oppe i himlingen kan man skimte teksten: «Benedic-domine-domum-istam-et-omnes-habitantes-in-ea-amen» – 'Herre velsign dette hus og alle som bor i det, amen'.

Trondenes
Av /Arfo forlag.

Kirkebygget

Kirkens dimensjoner er monumentale. Det er hele 23 meter opp til toppen av vestgavlen. Det er Norges høyeste bevarte kirkeskip, etter Nidarosdomen. Planen er imidlertid enkel, med rektangulært skip og smalere rett avsluttet kor. I tillegg har kirken et hvelvet sakristi bygget samtidig med koret. Skipet har vestportal og motstilte nord- og sørportaler i vestre del av skipet, sørportal i koret og inngang til sakristiet i nordveggen av koret.

Trondenes kirke har mange unike trekk, men like spesielt er det at den er så vel bevart. Ingen endringer av betydning er gjort med murverket eller portaler og vinduer. Sidealternisjene på hver side av koråpningen er bevarte. Bare selve korbuen er på et tidspunkt brutt ned for å gi fullt innsyn i det langstrakte koret.

De spissbuede kleberportalene er rikt utsmykket, men dekoren er særegen og arbeidet er upresist utført. Buene over dørene er for eksempel skjeve, og korportalen har baser og kapiteler uten tilhørende kolonnetter og toppbue. Ved nærmere ettersyn kommer det frem at du fleste profilene i portalene er avledet av én profil med to rundstaver med en rund fordypning i mellom, som kalles en attisk baseprofil. Den samme profilen dekorerer også sokkelen rundt hele kirken. Det kan passe med en byggherre som hadde penger til å bekoste rik utsmykning, men som har hatt vanskeligheter med å finne skolerte og oppdaterte steinhuggere til å gjøre arbeidet.

Inventar

Trondenes

Det praktfulle mariaskapet på hovedalteret er et lübeckerarbeide fra midten av 1400-tallet. Maria med Jesusbarnet er omgitt av sine kvinnelige slektninger, fra venstre:

  • Maria Klopas, Marias søster med sine fire sønner.
  • Maria Salome, Marias søster, med sine to sønner.
  • Anna, mor til Maria’ene, med Jomfru Maria og Jesusbarnet på armen.
  • Ved Annas føtter leker Jomfru Marias to søstre, som også fikk navnet Maria.
  • Til høyre for Madonna og Jesusbarnet møter vi Susanna, Jesus' oldemor. Susanna er sammen med døtrene Anna og Esmeria.
  • Memellia sammen med sønnen Servatius og et barn til (navnet finnes ikke i overleveringene).
  • Lengst til høyre: Esmerias datter, med sønnen Johannes Døperen.

De mannlige familiemedlemmene finner vi i rekken nedenunder. Fra venstre: Zebedeus, Job, Simon, kong David, Josef, Johannes, Ehud og Zakarias.

Altertavlen hviler på en predella med maleri av Jesus sammen med de tolv apostlene som alle sammen har glorie.

Trondenes
Av /Arfo forlag.
Trondenes

Også nordre sidealter har et mariaskap fra Lübeck. Den bekronte Maria holder Jesusbarnet som hjelper sin mormor Anne med å bla i en bok. På sidene av dette motivet, som kalles «Anna selv tredje», står den hellige Birgitta til venstre og en ukjent kvinnelig helgen til høyre. På predellaen er det malte scener fra lidelseshistorien.

Trondenes
Av /Arfo forlag.

I kirken er det bevart mye interessant inventar. Høydepunktene er tre hanseatiske alterskap. Alle tre er laget i Lübeck i siste halvdel av 1400-tallet og tidlig på 1500-tallet. Disse er plassert i koret.

Sentralmotivet i hovedalterskapet er jomfru Maria som himmeldronning med Jesusbarnet på armen. Hun er omgitt av sine kvinnelige slektninger. Under kvinnene er Kristi mannlige forfedre. På predellaen er Kristus og apostlene.

I midten av øverste rekke på altertavla ser vi Jesusbarnet og Maria som skulpturer i mandorla-ramme av skyer og rosetter. Maria og Jesus er omringet av flere familiemedlemmer enn vi finner i noen annen altertavle i Norge.

Også de to sidealtrene har Maria som sentralmotiv. I alterskapet til venstre er det tre skulpturer. I midten en skulptur av Maria med Jesusbarnet. Hun er flankert av St. Mikael og St. Christophorus sammen med Jesusbarnet. På predellaen ser vi Veronicas svetteduk malt med Kristi ansiktstrekk mellom to engler. I alterskapet til høyre finner vi i midten Jesusbarnet i armene til Maria og Anna, Marias mor, som holder opp en bok foran ham. Her står Sta. Birgitta og en ukjent helgen på hver sin side. På predellaen ser vi maleri fra Jesu lidelseshistorie.

Et fjerde alterskap fra Trondenes med Maria, hennes mor Anna og Jesusbarnet er nå i Bergen museum.

Samlet er trondenesskapene en studie i senmiddelalderens mangfoldige fremstillinger av den hellige jomfru. Kanskje var også kirken viet til Maria, som så mange kirker utover i middelalderen.

Opprinnelig hadde Trondenes kirke i hvert fall fire altere til.

Trondenes

Alterskapene.

Trondenes
Av /Arfo forlag.

Annet interiør

Trondenes

Vievannskaret er fortsatt på plass rett innenfor nordportalen. I Norge er det bare bevart noen få vievannskar, men i katolske kirker dypper man fortsatt fingrene i vievannet før man gjør korsets tegn.

Trondenes
Av /Arfo forlag.

Kirken har et vievannskar i stein ved nordportalen, mens alteret i sakristiet har en innebygget piscina. En romansk døpefont er også i behold. Den stammer sannsynligvis fra forrige generasjon kirke på Trondenes.

Andre verdifulle detaljer er smijernsarbeidene på norddøren. Et meget elegant, symmetrisk rankeverk dekker mesteparten av døren. Bygdas alenmål henger også på denne døren.

Enkle border i kalkmaleri i koret og alle de tolv innvielseskorsene i kor og skip ble avdekket i forbindelse med en restaurering avsluttet i 1950. Interiøret ble da tilbakeført til situasjonen før en ominnredning i 1899. Blant annet ble korskillet i rokokko med innebygget prekestol satt på plass igjen. Dette er, i likhet med den bevarte orgelfasaden, et meget elegant arbeide fra 1792.

Historikk

Trondenes

I middelalderen hadde kirken en høy ringmur med forsvarstårn. Muren er fortsatt delvis bevart. Et av de to bevarte tårnene sees øst for koret.

Trondenes
Av /Arfo forlag.

Kirken ligger like utenfor Harstad sentrum, på en gårdshaug i utkanten av det som var tunet på høvdinggården Trondenes. Plasseringen helt ut mot sjøen gjør at kirkens stolte silhuett kommer til sin rett. Stedet har en strategisk betydning, noe også Trondenes fort vitner om.

Rundt kirken gikk det i middelalderen en høy ringmur som er delvis bevart. Muren var befestet med forsvarstårn. To av disse står fortsatt øst for kirken. Denne sjeldne befestningen skyldes trolig de brutale russiske skatteoppkreverne som herjet i Troms og Finnmark på 1400-tallet.

At Norges mest monumentale kirke etter svartedauden finnes nettopp i Nord-Norge er rimelig. På grunn av store inntekter fra fiskeriene, ble ikke denne landsdelen utarmet i samme grad som resten av landet. Rikdommen på de sengotiske alterskapene illustrerer hvordan økonomien i Nord-Norge blomstret på 1400- og 1500-tallet.

Datering

Presten på Trondenes nevnes første gang i et diplom fra 1291. Trondenes som kirkested går antagelig enda lengre tilbake. Ifølge Snorre anla kong Øystein Magnusson en kirke her i sin regjeringstid (1103–1123). Tidligere forskere har alle datert den nåværende kirken til 1200-tallet. Årringsdateringer av takverket tyder imidlertid på at denne dateringen er for tidlig. Kortakets tømmer er felt i år 1400, mens taket over skipet er bygget av tømmer felt i 1434 eller senere. Tømmermannen Magnus Jonsson kvitterte for mottatt betaling i 1442. Det er trolig tiden for skipets avslutning.

Det er sterke indikasjoner på at dette taket er kirkens opprinnelige takverk. Takverket er interessant i seg selv. Åpningene i vestgavlen tyder på at loftet har vært brukt som lagerplass. Det må derfor ha vært himling i skipet allerede i middelalderen. Yttertaket er tettet med rester av et ullseil fra sent 1300-tall. Det kan være en del av leidangsutrustningen, som trolig var lagret på kirkeloftet. Det må ha vært et utslitt seil som ble gjenbrukt som takstry.

Om murverket er tilsvarende sent eller virkelig påbegynt på 1200-tallet for så å stå uferdig i mer enn 100 år, er umulig å slå fast. I alle tilfelle må Trondenes ha hatt en eldre kirke i bruk inntil den nåværende steinkirken sto ferdig.

Et av trekkene som har ført til at kirken er blitt datert så tidlig, er fraværet av grindverksvinduer. En så rik kirke burde ut på 1300-tallet i det minste hatt et grindverksvindu i øst. I stedet finner man et enkelt treenighetsvindu omfattet av en rundbue i interiøret. Steinhuggerarbeidene har imidlertid også trekk som stemmer overens med en sen datering.

Fra rundt 1430 var dekanen ved Nidarosdomen prest ved den rike kirken på Trondenes. Det styrket forbindelsene til erkebispesetet. De nære handelsforbindelsene med Bergen var også viktige. Portalenes stramme dekor står nærmere bergensgotikken enn den rikere og mer blomstrende trondheimsgotikken.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bergesen, Rognald Heiseldal (2011): Sangere i det himmelske Jerusalem: funksjonsanalyser av middelalderinventaret i Trondenes kirke. Doktoravhandling UIT – Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Institutt for kultur og litteratur
  • Ekroll, Øystein (1997): Med kleber og kalk: Norsk steinbygging i mellomalderen 1050–1550. Det norske samlaget, Oslo
  • Olstad, Tone M. (2007): Trondenes kirke, Harstad. Rensing og konsolidering av tre senmiddelalder alterskap, to middelalderskulpturer og ett krusifiks. Rapport Kunst og inventar; 72/2007
  • Olstad, Tone M (2009): Trondenes kirke. Undersøkelse og behandling av middelaldergjenstandene i koret. Avsluttende arbeid. NIKU Oppdragsrapport; 322/2009
  • Schirmer, Herman Major (1910): Fortegnelse over vore bevarede mindesmærker fra den kristne middelalder, Kristiania
  • Sørgård, Inge (2005): Trondenes kirke i skjæringspunktet mellom øst og vest: Var Trondenes kirke befestet i middelalderen? Masteroppgave i arkeologi, UiTØ, våren 2005
  • Trædal, Vidar (1998): «Tanker om Trondenes kirke: bygningshistoriske spørsmål», i Årbok for Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring 1998.

Kommentarer (3)

skrev Audun Dybdahl

SNL har svært lite om kirkebygg. Har redaksjonen en plan? Trondenes er Nord-Norges viktigste kirkebygg og det rikeste prestegjeld i middelalderen.

skrev Ida Scott

Hei, Audun! Jeg er enig i at det er mange artikler om kirker som bør utvides. Vi er i gang med et større prosjekt om stavkirker i samarbeid med Arfo forlag, så det skjer absolutt ting på kirke-fronten. Vennlig hilsen Ida Scott.

skrev Morten Bergsmo

Dette er en god artikkel. De blyinnlagte vinduene i koret bør imidlertid omtales med fotografi og beskrivelse av motivene. Det bør også tas inn et fotografi av den vakre dåpsfonten med informasjon om utformingen og stenarbeidet.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg