T-bane, forkortelse for tunnelbane, er en skandinavisk betegnelse på underjordisk jernbane for lokaltrafikk i byområder.
Faktaboks
- Etymologi
- forkortelse for ‘tunnelbane’
- Også kjent som
- Undergrunnsbane, underground, metro, U-Bahn, subway
Det var lenge karakteristisk for T-baner at strømmen blir tilført via en strømskinne (tredjeskinne) istedenfor en kontaktledning. I nyere tid er det blitt mer vanlig å bygge nye T-baner med kontaktledning. Vanlig strømsystem var ofte 600 eller 750 volt likestrøm. Kina, som nå bygger flest nye T-baner, har ofte valgt kontaktledning og 1500 volt likestrøm. Det bygges også nye T-baner med jernbanens moderne strømsystem på 25 kilovolt/50 hertz vekselstrøm via kontaktledning.
Typisk er også at T-baner har stor transportkapasitet, hyppige avganger, rask av- og påstigning (uten trinn) og billettsalg og -kontroll på stasjonene. T-banene er betjent av bare én fører, og består av en rekke på to til åtte sammenkoblede vogner med likt interiør, mange dører og relativt få sitteplasser. Etter hvert er det blitt mer og mer vanlig med automatisk drift uten fører, og i 2018 fantes det for første gang mer enn 1000 kilometer førerløs T-bane rundt i verden.
Trafikkavviklingen på en T-bane forutsetter signal- og sikringsanlegg som hindrer sammenstøt og regulerer kjøringen hel- eller halvautomatisk. Som regel overvåkes tog, signaler og sporveksler fra en operasjonssentral hvor togenes posisjoner vises.
Tunnelbaner er kostbare å bygge, men krever mindre personalressurser enn noen annen trafikkform. Ut fra ønsker om å begrense de store investeringene, har mange byer i de senere år satset mer på alternative driftsformer som lettbaner, hurtigsporveier og kombinasjonsdrift med eldre jernbanestrekninger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.