Sogn – Store norske leksikon

Sogn er et område i Vestland fylke som omfatter kommunene rundt Sognefjorden og øyene utenfor. Sogn strekker seg fra havet i vest til Jotunheimen i øst. Tidligere Sogn og Fjordane fylke bestod av de tre delene Nordfjord, Sunnfjord og Sogn.

Faktaboks

Etymologi: norrønt Sogn, av verbet súga, ‘suge’, sikter til strøm i fjorden

Sogn omfatter ti kommuner med et areal på i alt 10 675 kvadratkilometer og 32 000 innbyggere (2020). Administrativt brukes navnet Sogn i dag om Sogn prosti.

Indre Sogn ligger i indre del av Sognefjorden og omfatter kommunene Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal og Luster. Indre Sogn har et samlet areal på 7419 kvadratkilometer og 22 294 innbyggere (2019).

Ytre Sogn omfatter kommunene Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger og Vik. Arealet er i alt 3256 kvadratkilometer med 15 133 innbyggere (2019).

Sogn har hatt synkende folketall siden 1960 og synkende andel av fylkets folketall helt siden 1945. I 2015 hadde Sogn 34 prosent av fylkets befolkning og 57 prosent av fylkets areal. Største tettsteder er Sogndalsfjøra og Øvre Årdal med henholdsvis 4117 og 3092 innbyggere (2020).

Natur

Landskapet i Sogn er berglendt. Bare 1,4 prosent er dyrket jord og 11,8 prosent er produktiv skog.

Fra Sognefjorden går trange fjordarmer til begge sider, og fra botnen av fjordarmene fører dype, trange og til dels bratte daler inn mellom fjellene som består av harde, mest gabbroide bergarter. Innerst i Sognefjorden renner flere store og bratte vassdrag ut: Flåmselva, Aurlandsvassdraget, Lærdalselva, Årdalselva og Fortun.

I ytre strøk når fjellene på øyene noen få steder over 500 meter over havet. Ytterst på fastlandet ligger fjellene 700–800 meter over havet. De ytre strøkene er nærmest skogbare. I indre strøk når Store Skagastølstind i Hurrungane 2405 meter over havet. De indre strøkene har frodig vegetasjon langs fjordsidene og i de lavereliggende dalene.

Næringsliv

Jordbruket i Sogn er basert på husdyrhold og frukt- og bærdyrking. Etter vestlandsforhold har skogbruk betydning i midtre Sogn, særlig i Sogndal og Lærdal. I ytre strøk drives en del fiske, men fangstene ilandføres i vesentlig grad utenfor distriktet. Det er atskillig fiskeoppdrett.

Turisme spesielt fra cruise i Sognefjorden har tatt seg opp de senere år.

Sogn har betydelig vannkraft, det meste i Aurland og Luster, men atskillig produksjon også i Årdal, Lærdal, Høyanger og Vik. Vassdragsutbyggingen har skapt grunnlag for betydelig aluminiumsindustri i Årdal, Høyanger og Vik. Av industri for øvrig merkes særlig næringsmiddelindustri i Sogndal. Her ligger Lerum Konserves med blant annet landets største fabrikk for saft og syltetøy. Det er noe verkstedindustri, særlig i Ytre Sogn.

Samferdsel

Sogn har flere veiforbindelser til Østlandet. Riksvei 55 går over Sognefjellet til Lom, riksvei 53 over Tyin, E16 over Filefjell til Valdres, riksvei 52 over Hemsedal og Gol og riksvei 50 Aurland–Hol til Hallingdal. Det går også flere riksveiforbindelser sørover til Hordaland og nordover til Sunnfjord, viktigst er E39 som krysser Sognefjorden på strekningen Oppedal–Lavik, riksvei 13 med fergeforbindelse Vangsnes–Hella/Dragsvik og riksvei 5 med fergeforbindelsen Fodnes–Mannheller.

I Aurland skjærer Bergensbanen så vidt innom Sogn; sidelinje fra Myrdal til Flåm ved botnen av Aurlandsfjorden. Flyplassen Sogndal lufthamn Haukåsen ligger sørvest for Kaupanger.

Kraftproduksjon og elektrisitetsforsyning

Ny kraftlinje Aurland–Sogndal over Sognefjorden på 420 kilovolt (kV) skal stå ferdig i 2024/2025. Den nye kraftlinja skal både sikre transport av ny kraftproduksjon som er planlagt i Sogn og Fjordane og dekke elektrisitetsforsyningen i Indre Sogn.

Offentlige institusjoner

Administrativt hovedsenter i Sogn er Hermansverk med fylkesadministrasjonen, fylkesarbeidskontor med mer. Viktigste skole- og handelssenter er Sogndal med blant annet Høgskulen i Sogn og Fjordane og forskningsinstitusjonen Vestlandsforsking. Det er sykehus i Lærdal.

Navn

Navnet kommer av norrønt Sogn, av verbet súga, 'suge', som sikter til strøm i fjorden. Egentlig var dette navn på Sognefjorden, men det ble senere overført på landskapet.

Kart

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Sogn og Fjordane

Svein Askheim