Sigurd Håkonsson, Sigurd Ladejarl
Foreldre: Håkon Grjotgardsson (død ca. 910); morens navn er ikke kjent.
Gift med Bergljot Toresdatter, datter av mørejarlen Tore Teiande og Ålov Haraldsdatter Årbot (ifølge sagaen datter av kong Harald 1. Hårfagre, ca. 860–ca. 932).
Far til Håkon Sigurdsson ladejarl (ca. 935–ca. 995).
Håkon den godes saga: Sigurd jarl overtaler kong Håkon den gode til å blote, tegning av Christian Krohg, 1899.
Sigurd jarl var en norsk jarl på Lade ved Trondheim, sønn av jarlen Håkon Grjotgardsson.
Ifølge sagaene var Sigurd nært knyttet til kongene Harald Hårfagre og Håkon den gode, men stod i et motsetningsforhold til Eirik Blodøks og hans sønner. Etter Håkons død ble Sigurd innebrent av Eirikssønnene rundt 962 på Aglo i Stjørdalen. Siden var det fiendskap mellom jarle- og kongsætten.
Sigurd tilhørte den såkalte Håløygætten, som ifølge tradisjonen hadde arbeidet seg sørover fra området ved Bjarkøy-Trondenes. Hans far Håkon Grjotgardsson regnes som den første historisk sikre person i ætten, og han var også den første som slo seg ned på Lade i nåværende Trondheim. Jarlene ble kalt ladejarler etter denne gården. Herfra behersket de handelsveien nordover og også østover til Jemtland. De viktigste varene de handlet med, var antakelig pelsverk, hvalrosstann, reip av hvalrosshud, dun og andre luksusprodukter. Kanskje betydde også handel med jern noe for jarlenes økonomi.
Ladejarlene var utvilsomt herskere i Trøndelag og Hålogaland, og de var nært forbundet med andre aristokratiske ætter i landsdelene. På mange måter dannet ladejarlene en motvekt mot konger sørfra, som hadde som mål å samle et større rike, eller i hvert fall å få kontroll med den lukrative handelen på Nord-Norge. Imidlertid kunne det være viktig for jarlene å alliere seg med andre herskere langs leia, slik at de kunne få brakt varene sine til markedene i Europa uten altfor stor risiko og for store kostnader.
Sigurd jarl skal ha vært gift med en datter av sin allierte, mørejarlen Tore; hun skal ha vært kong Harald Hårfagres datterdatter. Mørejarlen var kongens allierte og skal ifølge Snorre ha fostret to av Haralds sønner, hvorav den ene, Halvdan, kan godtas som en historisk person; han ble drept av kong Eirik Blodøks.
Sigurd jarl sluttet allianse med Harald Hårfagres sønn kong Håkon den gode da denne kom til Norge. Jarlen gav Håkon en god mottakelse, og han spilte en sentral rolle da trønderne hyllet Håkon som konge. Sigurd jarl støttet kongen militært og deltok i slaget mot Eirikssønnene (Håkons nevøer) ved Frei. Dette styrket forholdet til kongen ytterligere, men jarlen støttet ikke kongen i forsøket på å innføre kristendommen i landet.
Det virker som om Trøndelag fremdeles var hedensk, og Sigurd jarl var den fremste stormannen i dette samfunnet og tok konsekvensen av hvilken tro som rådet. Snorre gjengir en tradisjon om at han skulle være en stor blotmann, som selv bar kostnadene ved storstilte blotfester på Lade, som enten allerede var et viktig kultsted, eller ble det i Sigurd jarls tid. Skalden Kormak diktet et delvis bevart dikt (en dråpa) til ham, og i diktet er det tallrike henspillinger på jarlens hedenske tro. Sigurd spilte likevel en viktig rolle som den som skapte kompromisser mellom Håkon den gode og de hedenske trønderhøvdingene, da disse ville tvinge kongen til å ta del i kulthandlinger.
Etter kong Håkons fall i 960 beholdt jarlen makten i Trøndelag et par års tid, men den nye kongen, Harald Gråfell (den fremste av Eirikssønnene), ønsket å eliminere ham. Kongen skal ha alliert seg med jarlens yngre bror, som bar slektsnavnet Grjotgard, og de skal sammen ha overfalt jarlen mens han var i veitsle på gården Aglo i Stjørdal. Her ble han brent inne, ifølge de islandske annalene i 962 eller 963.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.