De områdene som i dag utgjør Serbia har gjennom århundrene ligget i grenselandet mellom store imperier, som det vest- og østromerske riket. Den romerske veiforbindelsen med Lilleasia – Via Militaris – lå også her. Romerske militærleirer, keiserresidenser og byer vokste fram langs denne veien.
Serbisk kultur har sine røtter i den bysantinske ettersom serberne ble kristnet herfra og tok ortodoks ritus og kyrillisk skrift (i dag anvendes også latinsk skrift). Osmanernes erobring av Serbia mellom 1371 og 1459 innebar et brudd. Den videre utviklingen av serbisk kultur foregikk i det sørlige Ungarn, mens det i de osmansk-kontrollerte områdene stort sett manifesterte seg i heltesagn og annen muntlig tradisjon, gjerne ledsaget av musikk fra strengeinstrumentet gusle.
Fordi serberne havnet på begge sider av grensa mellom det osmanske Balkan og det habsburgske Sentral-Europa, har serbisk kultur i moderne tid kunne trekke på mangslungne impulser.
Det serbiske skriftspråket var høytidelig og oppstyltet, med sterke innslag av kirkeslavisk og russisk. Filologen og folkelivsgranskeren Vuk Stefanović Karadžić utviklet i første halvdel av 1800-tallet et serbisk/kroatisk skriftspråk basert på talemålet og med fonetisk rettskrivning. Moderne serbisk litteratur har fulgt strømningene i det øvrige Europa. Tidlig på 1900-tallet slo surrealisme og ekspresjonisme gjennom. Etter andre verdenskrig ble sosialistisk realisme dominerende. Romanen «Broen over Drina» (1945) ga forfatteren Ivo Andrić Nobelprisen i litteratur. Mehmed Meša Selimović høstet internasjonal anerkjennelse for romanen «Dervisjen og døden» (1966).
Musikklivet var fra gammelt av preget av episke folkesanger, gjerne med tema fra slaget på Kosovosletta i 1389. Stevan Stojanović Mokranjac (1856–1914) komponerte romantisk musikk på basis av serbisk folketradisjon, men er også mest kjent for sin kirkemusikk. På 1800-tallet utviklet det seg er særegen serbisk messingblåsertradisjon med røtter i den osmanske fortiden. Denne kalles trubači-musikk (internasjonalt Serbian Brass). Goran Bregović (født 1950) og musikkgruppen Kočani Orkestar er kanskje de mest kjente innenfor denne tradisjonen, som er sterkt knyttet til romenes musikk.
Den serbiske malerkunsten har historisk særlig gjort seg bemerket gjennom ikonkunsten. Klosteret i Dečani har en intakt ikonostas fra 1300-tallet, som regnes som viktigste verket i sin genre i serbisk kunst.
Serbisk film har Balkans eldste røtter og skriver seg fra 1896 og filmen «Den udødelige leder Karađorđes liv og virksomhet». Mest kjent i dag er Emir Kusturica, som har vunnet Gullpalmen i Cannes to ganger, for «Når Far er på forretningsreise» (1985) og «Underground» (1995).
Universitetet i Beograd regnes gjerne sammen med universitetene i Athen og Thessaloniki som Balkans beste. Også universitetet i Novi Sad har godt omdømme.
En rekke serbiske vitenskapsfolk har gjort seg bemerket internasjonalt. Den eksentriske Nikola Tesla regnes som en av pionerene for vekselsstrømsteknikken. Milutin Milanković gjorde banebrytende arbeid innen forskningen på istiden. Mihailo Petrović Alas (1868–1943) er mest kjent for sitt arbeid med differensialligninger og prototypen på en analog datamaskin.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.