Sayn-Wittgenstein

Sayn-Wittgenstein er et vidt forgrenet tysk fyrstehus med navn etter middelalderborgen Sayn i landsbyen av samme navn ved byen Bendorf i Rheinland-Pfalz og slottet Wittgenstein ved byen Bad Laasphe 15 kilometer sør for Bad Berleburg i Nordrhein-Westfalen, som kom i slektens besittelse henholdsvis i 1247 og i 1359. Slekten er egentlig en sidegren av greveslekten Sponheim (også skrevet Spanheim); hovedgrenen hadde fra slutten av 1000-tallet store besittelser i Tirol og Kärnten i det nåværende Østerrike og innehadde i perioden 1123–1269 verdigheten som hertuger av Kärnten.

Sidegrenens antatte stamfar Stefan 1, greve av Sponheim (død ca. 1080), skal ha vært en fetter av hovedlinjens første omtalte overhode, grev Siegfried 1 (død 1065). Stefans sønnesønns sønnesønns sønn, grev Gottfried 3 (ca. 1175–1218) var gift med en søster av den siste greven av Sayn av den eldre linjen, Heinrich 3 (død 1246), og ved dennes død arvet Gottfrieds eldste sønn, Johann 1 (død 1266), grevskapet Sayn. I 1284 ble grevskapets besittelser delt mellom hans sønnesønner Johann 2 (død 1324) og Engelbert 1, som i sin tur ble stamfedre for to nye grener av slekten – Johanns etterkommere i grenen Sayn-Sayn (med borgen Sayn) og Engelberts etterkommere i linjen Sayn-Homburg (med borgene Berleburg, Homburg og Wittgenstein). Den siste greven av Wittgenstein av den eldre linjen, Siegfried 2 (død 1359), hadde i 1322 ervervet borgen Berleburg og området rundt. Hans datter var gift med grev Salentin av Sayn; deres sønner Eberhard og Heinrich arvet hver sin del av bestefarens besittelser, og linjen Sayn-Homburg kalte seg deretter Sayn-Wittgenstein.

Linjen Sayn-Sayn døde ut på mannssiden i 1606 med grev Heinrich 4; hans eneste arving, niesen Anna Elisabeth, var gift med en yngre sønn av grev Ludwig 1 av Sayn-Wittgenstein, Wilhelm 3 (se nedenfor).

Grev Ludwig 1 (1532–1605) delte sine besittelser mellom sine tre sønner:

Den eldste, Georg (født 1565), arvet den nordlige delen av grevskapet Wittgenstein med slottet Berleburg og ble stamfar til linjen Sayn-Wittgenstein-Berleburg. Denne linjen fikk riksfyrstetittel i Det tysk-romerske rike i 1792. Nåværende tittelinnehaver, linjens overhode og eier av Schloss Berleburg er prins Gustav (født 1969), som er sønn av prins Richard (1934–2017) og den danske dronning Margrethe 2s søster Benedikte (født 1944).

Den nest eldste sønnen, Wilhelm 3 (1569–1623), ble stamfar for linjene Sayn-Wittgenstein-Sayn. Han arvet gjennom sitt første ekteskap det gjenforente grevskapet Sayn, som i 1652 ble delt på ny av hans sønns enke, men begge delene gikk i arv til sønnedøtrene og kom dermed ut av slekten. Wilhelms sønner fra hans andre ekteskap førte også navn og tittel som grever av Sayn-Wittgenstein-Sayn; den siste av Wilhelms mannlige etterkommere døde i 1846. Navnet Sayn-Wittgenstein-Sayn ble imidlertid tatt opp igjen fra 1861, da en yngre gren av linjen Sayn-Wittgenstein-Berleburg, som hadde fått prøyssisk fyrstetittel i 1834, fikk tillatelse til å føre tittel som fyrster av Sayn-Wittgenstein-Sayn. Nåværende tittelinnehaver er Alexander, fyrste av Sayn-Wittgenstein-Sayn (født 1943).

Den tredje sønnen, Ludwig 2 (født 1571) arvet den sørlige delen av grevskapet Wittgenstein med slottet av samme navn, og han ble stamfar til linjen Sayn-Wittgenstein-Wittgenstein , som etter at hans sønn Johann 8 i 1647 fikk grevskapet Hohenstein i Harz som len fra kurfyrsten av Brandenburg , skiftet navn til Sayn-Wittgenstein-Hohenstein. Denne linjen fikk riksfyrstetittel i 1801.

En gren fikk russisk fyrstetittel i 1899.