Legenden om Faust var en populær fortelling om en lærd magiker som manet frem djevelen Mefistofeles og inngikk en pakt med ham for å få innsikt, magiske krefter og kunne nyte livet. I tidligere fortellinger om djevelpakter, blant annet i eventyrlignende fortellinger, lurte mennesket alltid djevelen. I Faust-legenden ender den som inngår pakten i helvete.
I den tyske forfatteren Johann Wolfgang von Goethes (1749–1832) store verk om Faust ender det mer tradisjonelt med frelse. Goethes Mefistofeles er en løgner og bedrager. Han kan forkle seg som andre vesen, han er en mester i å smigre og forlede, han skaper kaos, ødeleggelse og død, gleder seg over grusomhet og andres lidelse, og han hater skjønnhet, frihet og livet selv. Mefistofeles er en bevisst kommentar til religiøse djeveltradisjoner som er inspirert av Satanskikkelsen, men Goethe bruker den også til å kommentere på samfunnet, tiden og menneskets situasjon når han snakker som og om filosofer, generaler, prester, og herskere.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.