Salten

Salten og Lofoten tingrett ble opprettet i 2021 etter at rettskretsene Salten og Lofoten ble slått sammen. Domstolen har rettssteder i Bodø og Svolvær og betjener i alt 16 kommuner. Disse er foruten de åtte ovennevnte saltenkommunene: de to helgelandskommunene Rødøy og Meløy og de seks lofotkommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst.

Alle kommunene i rettskretsen hører til Nordland politidistrikt.

Salten er i kirkelig sammenheng delt i to prostier med i alt ti kommuner: Bodø domprosti bestående av Bodø, Gildeskål, Meløy, Værøy og Røst kommuner, og Salten prosti bestående av Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold og Steigen.

Salten har som forvaltningsområde tidligere hatt en betydelig større utstrekning. Fra midt på 1600-tallet og frem til slutten av 1800-tallet strakte for eksempel Salten fogderi seg nordover helt til den daværende grensen mellom Nordland og Troms; det innebærer at fogderiet i hele denne perioden også omfattet Ofoten-området. Også i kirkelig sammenheng omfattet Salten hele Ofoten; Nordre Salten prosti omfattet således også alle kommunene i Ofoten.

Berggrunnen i Salten består av grunnfjellsbergarter (hovedsakelig granitt) i nordøst, langs Lønsdalen i sørøst og stedvis på Steigenhalvøya i nordvest. Men for det meste preges berggrunnen av den kaledonske fjellkjedefoldingen (se Den kaledonske orogenese) der berggrunnen domineres av til dels sterkt omdannede bergarter som glimmerskifer og glimmergneis, men også av en del kalkstein og marmor. Dette siste avspeiles i at Sør-Salten sammen med Rana er det området i Norge som har flest kalksteinsgrotter.

Harde magmatiske bergarter fra kaledonsk tid (mest granitt og gabbro ved Sulitjelma) trenger flere steder opp gjennom glimmerskiferen og utgjør høye fjellpartier, høyest i øst (Suliskongen 1908 meter over havet). Landskapet i Salten er svært berglendt; også ved kysten er det høye fjell som reiser seg bratt opp fra den ofte smale strandflaten. Langs kysten er det en rekke øyer, og flere fjorder skjærer seg dypt inn i fastlandet.

Deler av Saltfjellet–Svartisen nasjonalpark ligger i Salten (i Beiarn og Saltdal), likeledes hele Junkerdalen nasjonalpark (Saltdal og Fauske).

Bosetningen i Salten er knyttet til de flate partiene langs kysten og i fjordene, samt i de to større dalførene, Beiardalen og særlig Saltdalen, i henholdsvis sørvest og sørøst. I en spesiell stilling står det tidligere gruvestedet Sulitjelma nær svenskegrensen øst for Fauske, for selv om gruvedriften er nedlagt, er Sulitjelma fortsatt et tettsted med rundt 400 innbyggere (2023).

Det naturlige senteret både i Salten og i Nordland fylke er Bodø (42 831 innbyggere i tettstedet 2023), og Bodø er administrasjonssenter for Nordland fylkeskommune og statsforvalteren i Nordland. Andre tettsteder med mer enn 2000 innbyggere er (innbyggertall i 2023): Fauske (6252). Løding (i Bodø kommune; 3332), Rognan (2600) og Løpsmarka (i Bodø kommune; 2302). For Salten som helhet er tettstedsandelen i befolkningen 79 prosent mot 72 prosent i hele fylket (2023).

Salten har store jordressurser, men gårdene er ofte små. Som ellers i fylket dominerer husdyrholdet (storfe og sau), og arealene brukes hovedsakelig til produksjon av fôr og noe poteter. Den tidligere Skjerstad kommune, nå en del av Bodø, har et betydelig geitehold. Skogbruk har en viss betydning, hovedsakelig i Beiarn, Saltdal og Steigen. I kyststrøkene er fiske og oppdrettsnæring viktig.

Industrien er konsentrert til få steder. Bodø har en variert industri og til sammen noe over halvparten av sysselsettingen innen industri i Salten. Ellers finner en det meste av industrien i Saltdal (særlig data- og elektrisk utstyrsindustri med kabelprodusenten Nexans Norway, samt trevareindustri), Sørfold (Elkem Salten) og Fauske (verksted- og trelast-/trevareindustri). Det drives for øvrig flere steinbrudd (marmor, dolomitt) i Fauske og Sørfold. Fauske har industrivekstanlegg.

Salten har stor vannkraftproduksjon. Det er per 2023 utbygd i alt 49 verk med en samlet maskininstallasjon på 1169 MW og en midlere årsproduksjon på 4618 GWh; dette svarer til henholdsvis 29 og 27 prosent av fylkets samlede kraftproduksjon dette året. Største kraftstasjoner i Salten etter maskininstallasjon er Kobbelv (300 MW) og Siso (180 MW) i Sørfold, og Lomi (118 MW) i Lomielva i Fauske kommune.

Innenfor fjordbotnene i Salten går E6 fra sør til nord. Fra denne fører riksvei 80 mellom Fauske og Bodø og fylkesvei 812 mellom Rognan og Saltstraumen ut til kysten på henholdsvis nord- og sørsiden av Skjerstadfjorden. Fylkesvei 17 («Kystriksveien i Nordland») fører fergefritt fra Bodø sørover til Meløy. Nordover fra Bodø fører fylkesvei 834 til Kjerringøy. Øverst i Saltdalen fører riksvei 77 østover gjennom Junkerdalen til Sverige (Graddisveien).

Hurtigbåter står for en del av kysttransporten, og i tillegg knytter lokalbåter kystområdene sammen. Hurtigruten anløper Bodø. Nordlandsbanen har endepunkt i Bodø, og Fauske er knutepunkt for busstrafikken videre nordover på E6. Bodø har stamrutelufthavn.

Salten har atskillig turisttrafikk; dette gjelder både gjennomgangstrafikk og mer langvarige opphold, både på kysten og i de indre strøkene.

Salten-navnet har helt siden middelalderen vært brukt i administrasjon og forvaltning. Den norrøne formen var Salpti, Salfti, brukt om både fjorden og landskapet, likeledes om dalføret innenfor (Saltdal) og elva her, men det hersker ulike oppfatninger om hva som er primært. Språklig kan navnet ha sammenheng med en indoeuropeisk rot sel-, 'strøm', i så fall brukt om fjorden, og da helst om Saltstraumen i ytre del av fjorden. Det kan i betydningen 'strøm' også være brukt om Saltdalselva som renner til fjordbotnen, men dette er en mindre sannsynlig forklaring.

• Nordland
• Bodø
• Gildeskål
• Beiarn
• Saltdal
• Fauske
• Sørfold
• Steigen
• Hamarøy