Rondane

Rondane er i sin helhet bygd opp av lys, hard kvartsittskifer (sparagmitt) av senprekambrisk (eokambrisk) opprinnelse og er skjøvet over det underliggende grunnfjellet. Bergarten, som består av sammenkittede kvarts- og feltspatkorn, forvitrer langsomt og gir et skrint jordsmonn og sparsom vegetasjon. Karakteristisk for landskapet er de runde, såteformede fjellene. Den sterke iserosjonen har imidlertid gravd ut enorme botner i fjellmassivet, og særlig vest for Rondvatnet finner man et vilt landskap med skarpe egger som forbinder de høyeste toppene, mellom botner som skjærer seg inn fra nord og sør. På grunn av relativt liten nedbør, har Rondane i dag lite breer, og de som finnes, ligger alle i de nordvendte botnene.

Plantelivet i Rondane er ikke særlig artsrikt. Det mest iøynefallende innslaget i faunaen er en betydelig villreinstamme. I Rondane ble landets første nasjonalpark, Rondane nasjonalpark, opprettet i 1962 og utvidet 2003. I nasjonalparken finnes en mengde dyregraver og andre spor etter villreinfangst i tidligere tider.

Rondane er et av landets mest besøkte turiststrøk både sommer og vinter, med mange merkede ruter. I kjerneområdet finner en DNT-turisthyttene Rondvassbu og Bjørnhollia og de tre private turisthyttene på Dørålseter; i utkantene av dette ligger en rekke hoteller og pensjonater, samt hyttestrøk (blant annet Mysuseter og Høvringen). Det er båttrafikk på Rondvatnet om sommeren. Rondane nasjonalpark strekker seg etter utvidelsen 2003 litt lenger nord og vest for det omtalte kjerneområdet, men fremfor alt atskillig mot sør og sørøst, helt til Eldåbu og Enden.

Navnet Rondanekommer av norrønt Rǫnd, 'rand, stripe', antagelig opprinnelig navn på Rondvatnet eller skaret som vannet ligger i; flere av navnene på fjelltoppene med «rond» er nylagde turistnavn.

Aasmund Olavsson Vinjes navn er uløselig knyttet til Rondane gjennom diktet «Ved Rundarne», som begynner med de velkjente ordene «No ser eg atter slike Fjell og Dalar ...». Det var i 1860, da Vinje var på vei til Trondheim for å dekke kroningen av Oscar 2., at han etter oppstigningen fra Østerdalen fikk se Rondane ligge der i all sin prakt. Bildet og stemningen ble hengende igjen, og seinere fant han ordene som på en så uforlignelig måte gir uttrykk for det høysinn mange opplever på fjellet.

Ikke bare dikterne kom til Rondane, men også malerne. Blant de første finner vi Hans Gude med maleriet «Ved Ronderne 3. Aug. 1848». Mest kjent er imidlertid Harald Sohlberg, særlig for maleriet «Vinternatt i Rondane». Bildet er malt fra Atnsjøen og viser Langglupdalen med Høgronden og Rondslottet i frysende blå og hvite farger under en nattblå vinterhimmel.

• Rondane nasjonalpark
• Verneområder i Norge
• Geologi og landformer i Norge

• Lauritzen, Per Roger: Hyttene i Rondane , 1999 (Nasjonalbiblioteket)
• Møllebak, Tor m.fl.: Rondane og Femundsmarka med tilgrensende fjellstrøk: fra hytte til hytte , 1995 (Nasjonalbiblioteket)
• Skjelle, Dagfinn: Rondane , 1996. (Nasjonalbiblioteket)
• Barth, Edvard m.fl.: Rondane, 1984 (Nasjonalbiblioteket)