Rhinen

Rhinen kommer fra Graubünden i Sveits, og opptar på sin vei en rekke andre elver, kun de største nevnes her. Viktigste kildeelv er Vorderrhein, som kommer fra Tomasee, like sør for Oberalppass. Ved Reichenau møter den Hinterrhein. Ved Chur bøyer den nordover, opptar fra øst Landquart, danner videre grense først mellom Sveits og Liechtenstein, og deretter mellom Sveits og Østerrike. I Bodensjøen, som er 395 meter over havet, har elva bygd et betydelig delta.

Fra Bodensjøen løper elva vestover. I den lille byen Neuhausen am Rheinfall i kanton Schaffhausen, Sveits, danner Rhinen en 21 meter høy og 150 meter bred foss. Mellom Eglisau og Basel danner Rhinen grense mellom Sveits og Tyskland. Ved sammenløpet med Aare i Sveits er Aare, som fører 590 kubikkmeter vann per sekund, betydelig større enn Rhinen (470 kubikkmeter per sekund). Ved Basel dreier den mot nord og fortsetter mellom Tyskland (Baden) og Frankrike (Alsace). De tidligere store slyngene på denne strekningen er nå gjennomkuttet for å korte veien for skipsfarten og for å hindre oversvømmelser.

Fra utløpet av Lauter går den inn i Tyskland, opptar blant annet Neckar og Main fra øst, strømmer nord-vestover gjennom Rheingau. Strekningen videre med borger og idylliske småbyer mellom Bingen/Rüdesheim am Rhein og Koblenz besøkes av mange turister. Denne strekningen på 65 kilometer, som på engelsk heter Upper Middle Rhine Valley, ble i 2002 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Ved Koblenz opptas Mosel fra sørvest og Lahn fra øst. Elva renner gjennom Bonn, Köln og videre gjennom det tett befolkede Ruhr-området. Etter å ha opptatt Sieg, Ruhr og Lippe fra øst renner elva inn i Nederland.

150 kilometer fra havet begynner Rhinen å dele seg idet den går ut i et delta. En niendedel av Rhinens vann går gjennom elva IJssel til IJsselmeer, to niendedeler gjennom Lek forbi Rotterdam, og to tredjedeler gjennom Waal. Som hovedmunning kan regnes den kanaliserte Nieuwe Waterweg ved Hoek van Holland. De tidligere munningsarmer Krummer Rhein, Vecht og Alter Rhein fører ikke lenger noe av Rhinens vann til havet. De nåværende munningselver, Waal og Lek, har trengt inn i Maas' gamle løp, og munningene bærer Maas' navn.

Rhinen er Europas viktigste indre vannvei og står ved kanaler i forbindelse med de fleste større mellomeuropeiske elver, og gjennom Rhein–Main–Donau-kanalen er det forbindelse mellom Nordsjøen (ved Rotterdam) og Svartehavet (ved Odessa). Elva er seilbar fra Nordsjøen og opp til Basel. Viktigste havner er Rotterdam-Europoort, Duisburg-Ruhrort og Strasbourg.

Det har vært betydelige forurensningsproblemer forbundet med Rhinen, men omfattende samarbeid har bedret vannkvaliteten senere år. Elva er flere ganger tilført store mengder giftig avfall, som tungmetaller, kjemiske og radioaktive stoffer og utslipp fra kloakker og landbruk. I 1986 skjedde et større utslipp etter en brann ved Sandoz-fabrikken i Basel.

• Europa
• Europas lengste elver
• Rhindahlen
• Tysklands geografi
• Sveits' geografi
• Liechtensteins geografi
• Frankrikes geografi
• Nederlands geografi
• Sandoz-ulykken

• UNESCO World Heritage Site: Upper Middle Rhine Valley
• ICPR – International Commission for the Protection of the Rhine

• ICPR (2020). National Measures for the European Eel in the Rhine Catchment 2014-2016.