Podemos

Podemos’ opprinnelse ligger i den såkalte indignados eller 15. mai-bevegelsen, hvor tusenvis av spanjoler protesterte mot korrupsjon og økonomiske innstramninger i 2011. Protestene var en reaksjon på den globale finanskrisen i 2008 og de etablerte partienes manglende evne til å representere folkets interesser. Ut av denne bevegelsen vokste Podemos, som kanaliserte folkets misnøye inn i politisk handling.

Partiet ble ledet av Pablo Iglesias Turrión, en professor i statsvitenskap som allerede var en kjent skikkelse på den spanske venstresiden. Sammen med andre akademikere og aktivister, som Íñigo Errejón og Juan Carlos Monedero, utgjorde Iglesias kjernen i Podemos. Disse personene spilte en avgjørende rolle i å etablere partiet som en kraftig utfordrer til de tradisjonelle politiske strukturene i Spania.

Podemos fikk en eksplosiv start med 7,98 % av stemmene i Europaparlamentsvalget i 2014, noe som sikret dem fem seter i Europaparlamentet. Deres suksess fortsatte ved parlamentsvalget i desember 2015, hvor partiet oppnådde 20,7 % av stemmene og 69 seter i det spanske parlamentet, noe som gjorde dem til det tredje største partiet i landet. De gjorde også sterkt inntrykk i regionale valg gjennom allianser som Ahora Madrid og Barcelona en Común.

Etter parlamentsvalget i 2019 gikk PSOE og Podemos sammen om å danne en koalisjonsregjering. Dette ga Podemos flere ministerposter, inkludert ministeren for likestilling, ledet av Irene Montero. Koalisjonen viste seg imidlertid å være utfordrende, ettersom Podemos ofte måtte inngå kompromisser som skapte misnøye blant deres mest radikale støttespillere.

En av de mest kontroversielle lovene som Podemos var involvert i, var den såkalte samtykke-loven («La ley del sólo sí es sí»), som ble vedtatt i 2022. Loven, som skulle styrke rettsvernet for ofre for seksuelle overgrep, fikk uforutsette konsekvenser med lovens utforming som fikk uventede og alvorlige konsekvenser. Det ble oppdaget at den hadde juridiske svakheter som påvirket straffeutmålingen for personer dømt for seksuelle overgrep. Loven omdefinerte voldtekt og andre seksuelle overgrep på en slik måte at den samtidig senket de laveste strafferammene for disse forbrytelsene. Dette gjorde at mange advokater for dømte seksualforbrytere kunne søke om straffereduksjon for sine klienter, med den begrunnelse at loven var blitt endret til deres fordel.

I Spania er det et grunnleggende rettsprinsipp at når en lov endres til gunst for den dømte, kan dommen vurderes på nytt i lys av den nye loven. Som følge av dette begynte domstolene å revidere eksisterende dommer for seksualforbrytere, og mange dommer ble redusert i tråd med den nye lovgivningen.

De juridiske konsekvensene av samtykke-loven gikk imidlertid lenger enn bare reduserte straffer. Noen seksualforbrytere, som hadde sonet lange fengselsstraffer, fikk sin dom redusert så mye at de kvalifiserte for umiddelbar løslatelse. Ifølge spanske medier førte dette til at flere hundre dømte seksualforbrytere enten har fått sine straffer redusert eller blitt løslatt fra fengsel tidligere enn planlagt, noe som skapte sjokk og sinne blant befolkningen, særlig blant ofrene og deres familier.

Den uforutsette konsekvensen av at seksualforbrytere fikk redusert straff og til og med ble sluppet fri tidligere, utløste en stor politisk storm. Kritikere fra alle samfunnslag, inkludert medlemmer av PSOE, hevdet at Podemos, som sto i bresjen for loven, hadde fremmet en dårlig utarbeidet lovgivning som hadde gjort situasjonen verre for ofrene. Dette førte til et anstrengt forhold mellom PSOE og Podemos, og skadet Podemos’ omdømme både i offentligheten og blant deres egne støttespillere.

På grunn av det sterke presset fra både offentligheten og politiske motstandere ble det etter hvert nødvendig å endre loven for å lukke disse juridiske hullene. Denne hendelsen har imidlertid etterlatt varige spor i spansk politikk, og har illustrert utfordringene med å implementere radikale juridiske reformer uten tilstrekkelig vurdering av potensielle konsekvenser.

Podemos’ utfordringer ble ytterligere forverret av konflikter med Sumar, en politisk plattform ledet av visestatsminister Yolanda Díaz. Sumar ble lansert for å samle venstresidens ulike partier og bevegelser. Forholdet mellom Podemos og Sumar var preget av mistillit og rivalisering. I 2023 gikk Podemos motvillig med på å delta i Sumars koalisjon for å stille til valg sammen, men etter valget valgte Podemos å trekke seg ut av koalisjonen på grunn av uenigheter om lederskap og politisk strategi.

I dag er Podemos’ rolle i spansk politikk betydelig svekket. Ved valget til Europaparlamentet i 2024 fikk partiet 3,3% av stemmene og oppnådde to seter. Dette har tydelig utgangspunkt i de interne konfliktlinjene, utfordringene i koalisjonsregjeringen, «samtykke-loven» og deres turbulente forhold til Sumar har redusert partiets politiske innflytelse. Podemos kjemper nå for å finne sin plass i et stadig mer fragmentert politisk landskap, etter å ha startet som en bevegelse som inspirerte millioner til å kreve endring.

På tross av utfordringene og dagens marginale rolle, så har Podemos oppnådd flere viktige seire i løpet av sin levetid, som har hatt innvirkning på spansk politikk. En av deres største suksesser var innføringen av den universelle minimumslønn (Ingreso Mínimo Vital), som ble vedtatt i 2020 under koronapandemien. Denne reformen var ment å støtte de mest sårbare familiene i Spania, og var en av de første tiltakene i sitt slag i landet. Podemos har også vært en pådriver for å styrke likestilling og rettigheter for kvinner, blant annet gjennom samtykke-loven, selv om den senere viste seg å være kontroversiell.

Et annet viktig resultat var vedtaket av en lov for å regulere husleie (Ley de Vivienda) som en del av deres koalisjonsregjering med PSOE. Denne loven, som ble vedtatt i 2021, setter begrensninger på husleieøkninger i områder med pressede boligmarkeder og gir større beskyttelse til leietakere. Loven var en sentral del av Podemos’ agenda for å bekjempe boligkrisen og sikre rimeligere boligtilgang for folk flest.

Partiet har også bidratt svært mye til å fremme arbeiderrettigheter, spesielt gjennom deres innsats for å redusere midlertidige ansettelser og øke minimumslønnen i Spania. Disse tiltakene viser hvordan Podemos, til tross for sine utfordringer, har klart å påvirke politikken og oppnå konkrete resultater som har hatt betydning for mange spanjolers liv.

• Spanias samtidshistorie