Faktaboks

Plautus
lat. Titus Maccius Plautus
Uttale
plˈautus
Født
250 fvt.
Død
184 fvt.
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
Komedie av Plautus
Scene fra en komedie av Plautus, mosaikk fra 200-tallet.
Av /NTB Scanpix.

Plautus var en romersk komediedikter fra Sarsina i Umbria. Av de 130 komediene som ble tilskrevet Plautus, skilte Varro (116–27 fvt.) ut 21 som utvilsomt ekte. 20 av disse er bevart. De fleste synes å være oppført i Roma mellom 205 fvt. og dikterens død.

Plautus har i hovedsak bearbeidet greske komedier fra «den nye komedie»; fire har Menander som forbilde. Plautus' styrke var situasjonskomedien og den enkelte scene hvor han boltrer seg med vittige innfall. I forhold til originalene er han langt friere enn Terents. Han legger ofte inn scener fra andre stykker (kontaminasjon) eller utformer dem på fritt grunnlag. Den romerske koloritt er sterk, slave- og parasittrollene er utvidet.

Plautus har stadig inspirert senere komediediktere, blant andre Molière (Amphitruo, Aulularia, Krukka, i L'avare), Shakespeare (Menaechmi i Comedy of Errors), Lessing (bearbeidet Trinummus, De tre pengestykkene) og Holberg (Miles gloriosus, Den stortalende soldat, i Jacob von Tyboe; Mostellaria, Gjenferdet, i Abracadabra).

Oversettelser

Oversatt til norsk er Pseudolus, Løgnhalsen, av Lorentz Eckhoff (1965), Persa av S. Christensen (1972) og Mostellaria, Skrømtet, av Gunnulf Kleveland (1982).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg