Pampas – Store norske leksikon

Storfe ble innført av spanjolene på 1500-tallet, og pampasen var et perfekt beiteområde. Dyreflokkene dannet etter hvert grunnlaget for at Argentina ble en av verdens viktigste kjøttprodusenter. I dag er det stadig vanligere at storfe mates med korn og kraftfôr i innhegninger, som ofte kalles *feedlots*.

Foto av kyr i innhegning

Av Marcos Brindicci/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Pampas er det frodige og fruktbare slettelandet som omgir Buenos Aires i Argentina. På grunn av svært gunstig klima og jordsmonn for dyrking og kvegdrift, er pampasen den viktigste regionen i Argentina. Det er landets økonomiske kjerneområde og har hatt en avgjørende betydning for at Argentina har blitt et velstående land.

Faktaboks

Uttale: pˈampas
Etymologi: spansk, fra quechua, egentlig ‘sletter’
Også kjent som: Región pampeana - Pampasregionen

Pampasen dekker det østlige Argentina mellom 29 og 39° S, det meste av Uruguay og litt av den sørligste delstaten Rio Grande do Sul i Brasil. Nord for den argentinske pampasen ligger Gran Chaco, i sør det mer karrige Patagonia. Området er dannet av gammel havbunn, som i tertiærtiden ble hevet og dekket av veldige elveavleiringer. Ovenpå disse avsatte steppevindene lag av løss (avleiring av mineraljord og sand). Den øverste delen består av et tykt og næringsrikt humuslag som ofte sammenlignes med den russiske og ukrainske «svartjorda» i fruktbarhet.

Området har et temperert klima. Årsnedbøren ligger på 500–900 millimeter. Vintrene er tørre og kjølige, somrene varme og våtere, månedstemperaturen veksler mellom 8 og 25 °C. Den naturlige vegetasjonsformen er steppe, som gir ypperlig beite.

Kultur og identitet

Pampasen er ikke bare sentral i argentinsk økonomi og næringsliv, den er også svært viktig kulturelt. Nasjonal identitet henger fortsatt sammen med hvordan argentinere i generasjoner har forholdt seg til gauchokulturen. Gauchoen, pampasens cowboy, er nasjonalsymbolet for argentinsk maskulinitet, den tøffe, modige og uregjerlige mannen til hest, som også er lojal, generøs og følsom. Gauchokulturen er forbundet med det frie livet på landet der hesten, gitaren, kjøttet og mate-teen er viktige ingredienser. Etter hvert har gaucho-gjeterne blitt færre, men myten og noen av tradisjonene er fortsatt høyst levende. Dette kommer særlig til uttrykk i forbindelse med signaturmåltidet asado, der storfekjøtt grilles utendørs på trekull. Det er en ritualisert sosial begivenhet som handler om mye mer enn mat og drikke, det har blitt et symbol på «argentinskhet» med røtter nettopp i gauchokulturen.

Historie

Storfe og andre husdyr (kveg, hester og sauer) ble innført av spanjolene allerede på 1500-tallet. De enorme treløse slettene, opprinnelig dekket av saftig gress under åpen himmel, var perfekte beiteområder for disse dyrene. De formerte seg og vokste til enorme ville flokker som beitet fritt på pampasen og dannet grunnlaget for at landet historisk ble et av verdens viktigste kjøttprodusenter.

I kolonitiden og de første tiårene etter frigjøringen fra Spania i 1816, var mangel på arbeidskraft den største begrensingen for å utnytte pampasens landbrukspotensialer. Dette ble løst gjennom omfattende rekrutteringskampanjer i Europa og en massiv innvandring til landet i årene 1880–1930. Etter hvert ble hvete og maisdyrking sammen med kvegdrift på pampasen grunnlaget for en økonomisk vekst som i denne perioden plasserte Argentina blant verdens ti rikeste land.

De tre siste tiårene har det skjedd store endringer på pampasen. Økonomisk vekst i Asia har ført til økt kjøttkonsum og etterspørsel etter dyrefôr, særlig soya. Argentina har satset på soya og er verdens tredje største soyaprodusent, noe som har gått på bekostning av kjøtt og korn. Den berømte argentinske biffen er ikke lenger utelukkende et produkt av beite på saftig gress, men av korn og kraftfôr i innhegninger (feedlots).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Argentinas geografi

Kristi Anne Stølen

Universitetet i Oslo