Ole Bull var en norsk fiolin-virtuos og komponist. Han var den første norske kunstner som nådde internasjonal berømmelse, og var en visjonær person med en særegen karisma og aura. Han hadde en besettende evne til å begeistre andre, og ble en stor inspirasjonskilde for både kunstnere og politikere.
Ole Bulls møter med spelemannen Torgeir Augundsson (Myllarguten) fikk stor betydning for norsk musikk. Bull var i tillegg en drivende kraft og inspirasjon bak det første norsktalende teateret i Norge, Det Norske Theater (nå Den Nationale Scene) i Bergen, som ble etablert i 1850. En av de kunstnerne Bull kom til å få avgjørende betydning for, var Edvard Grieg. Da Bull i 1858 møtte den 15 år gamle Grieg, resulterte møtet i at Grieg reiste til konservatoriet i Leipzig for å studere musikk, og da de møttes på nytt i 1864, bestemte Grieg seg for å komponere karakteristisk norsk musikk og utviklet den stilen som man betrakter som typisk for Grieg. To år tidligere, i 1862, hadde Bull forsøkt å grunnlegge et musikkakademi i Christiania (nå Oslo), men uten å lykkes.
Ole Bull drev svært omfattende konsertvirksomhet. I forbindelse med reiser i USA forsøkte Bull å skape et idealsamfunn etter mønster av sosialisten Etienne Cabets utopiske ideer. I 1852 kjøpte Bull et stort landområde i Pennsylvania som han kalte Oleana. Tanken var at Oleana skulle bli det nye Norge i Amerika, en kombinasjon av de beste norske tradisjoner sammen med den friheten USA kunne tilby. To andre lignende ideer hentet fra Norge omplantet til Amerika var det forbedrede og utvidede musikkakademiet som fantes i New York – Bull ville støtte ny amerikansk nasjonalmusikk og skape gode musikalske møteplasser for alle samfunnsklasser. En ytterligere plan var Bulls tanke om å grunnlegge et amerikansk operaselskap. Men det synes ikke som at Bull klarte å finne grogrunn for noen av sine amerikanske prosjekter.
Hvor mange verker Bull komponerte er vanskelig å angi – han hadde for vane ikke å skrive ned sine komposisjoner. Mest kjent er «Seterjentens søndag», «En moders bøn», «I ensomme stunder», «Adagio religioso», op. 1, «Nocturne» op. 2 og «Polacca guerriera».
Bull eide en rekke berømte fioliner som han delvis bygde om, for eksempel ved å gjøre fiolinstolen rettere slik at han kunne spille firestemt. Bulls fingersetninger er delvis bevart, og studeres den dag i dag av fiolinpedagoger.
I årene 1872–1873 bygde Bull sitt drømmeslott på Lysøen utenfor Bergen. Det viser påvirkning fra både arabisk, russisk, maurisk og norsk byggekunst.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.