Niobe

Niobe er en halvt guddommelig kvinne i gresk mytologi. Hun er datter av Tantalos og gift med Thebens konge Amfion.

Niobe hadde en stor familie med flere barn. Antallet barn varierer noe i kildene, men ifølge Homer, som er den eldste kilden som nevner henne, hadde hun 12 barn, seks av hvert kjønn. Den romerske poeten Ovid (43 fvt.–17 evt) hevder at Niobe hadde 14 barn, mens andre kilder varierer mellom fem og ti.

I Iliaden fortelles det at Niobe hånet Leto fordi hun kun hadde fått to barn, Apollon og Artemis. Leto sendte derfor sine barn for å drepe Niobes barn; Apollon drepte alle sønnene og Artemis drepte døtrene. Barna ble så liggende uten å bli begravet i ni dager, siden gudenes konge Zevs hadde gjort om alle menneskene til stein. På den tiende dagen ble barna begravet av gudene. Niobe ble selv forvandlet til en stein på fjellet Sipylos ved Magnesia. Ifølge mytene gråter steinbildet av Niobe fortsatt for sine barn.

Dramatikeren Aiskhylos (525 – 456 fvt.) skrev en tragedie med navn Niobe, men kun fragmenter av skuespillet er bevart.

Pausanias, kjent for sine reiseskildringer fra Middelhavsrområdet på 100-tallet evt., beskriver Niobes steinbilde som en naturlig steinformasjon på Sipylos-fjellet, som på avstand ser ut som en kvinne med bøyd hode.

Niobe er et ofte brukt motiv i diktning og bildende kunst. En rekke figurer av Niobe og hennes barn, visstnok kopi av en berømt gruppe av Skopas (eller Praxiteles), finnes nå i Firenze.