Niillas Holmberg

Som 19-åring debuterte Holmberg i 2009 som poet med diktsamlinga Dego livččen oaidnán iežan (Som om jeg hadde sett meg selv).

I 2013 gav Holmberg ut sin andre diktsamling amas amas amasmuvvat. Boka fikk Samerådets litteraturpris i 2014. Den ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris for det samiske språkområdet i 2015 og oversatt til norsk med tittelen så den fremmede ikke blir mer fremmed. I 2015 debuterte han som finskspråklig forfatter med diktsamlinga Jos itseni pelastan itseltäni. I 2016 ble det utgitt tre publikasjoner med Holmbergs poesi: The Way Back er en diktsamling med parallelltekst på samisk og engelsk, Oaidnaleapmái, čáhcesiellu (På gjensyn, vannsjel) er Holmbergs tredje diktsamling på samisk og Roađđi (Rødme) er en trespråklig samisk, spansk, engelsk diktsamling utgitt sammen med den samiske poeten Inger-Mari Aikio (IMA).

I 2019 ble Holmbergs diktsamlingen Juolgevuođđu utgitt, med illustrasjoner av Inga-Wictoria Påve. Den var nominert til Nordisk råds litteraturpris for det samiske språkområdet, og er oversatt til norsk med tittelen Såle. Samlingen er et politisk-poetisk manifest. Det gjennomgående temaet i diktene er naturvern. Budskapet er: Vi må vende tilbake til føttene våre, for det er føttene som berører jorda. Vi må også tenke over hvor vi trør med føttene, da det er vi som skal verne jorda. Juolgevuođđu er også gjendiktet til finsk med tittelen Jalkapohja.

Niillas Holberg debuterte i 2021 som romanforfatter med romanen Halla Helle. Den er skrevet på finsk, og skildrer viktige samfunnspolitiske temaer. Boken handler om prestesønnen Samu fra Sør-Finland flytter til Utsjok i Nord-Finland for å være nær kunstneren Elle Hallala. Ved å skrive på finsk, ønsker Holmberg å nå ut til det finske majoritetssamfunnet, og sette søkelys på strukturell rasisme, aktiv motstand og dekolonisering. Holmberg sier i et intervju at hans utgangspunkt for romanen er at fortellingen fortelles ut fra en ung finsk manns perspektiv, og på den måten belyse misoppfatninger og fordommer mot samer.

Holmberg forteller også at han med boken ønsker å åpne opp for en samtale om samiske forhold, gjøre kløften mellom den samiske og finske kulturen smalere, gi mennesker fra distriktene en stemme, og gjøre den finske befolkningen mer bevisst samenes situasjon i dagens Finland.