Nicaragua

Det er vanlig å dele Nicaragua inn i tre geografiske/klimatiske områder: Lavlandet i vest ved Stillehavet, det sentrale høylandet og lavlandet ved Det karibiske hav. Klimaet er tropisk i de lavere delene av landet og kjøligere i de høyereliggende områdene.

Lavlandet i vest er det mest folkerike. Området er et fruktbart slettelandskap og godt egnet for jordbruk. Her ligger de store innsjøene Lago de Nicaragua og Lago de Managua, og en vulkanrekke strekker seg fra sør til nord; flere av dem er aktive.

I høylandet er det et noe kjøligere klima, og området er godt egnet for kaffeproduksjon. Her er det stort sett spredt bosetning, men i kaffeområder finnes det noen større byer. Det høyeste fjellet i Nicaragua, Mogotón (2106 meter over havet), ligger på grensen til Honduras.

Lavlandet i øst er preget av regnskoger, sumper og kystlaguner. Klimaet er tropisk og svært fuktig, og området har et rikt og variert dyreliv. Her er utløpet til Mellom-Amerikas største elver, Rio Coco og Rio San Juan.

Nicaragua har gjennom historien vært utsatt for kraftige og ødeleggende jordskjelv og vulkanutbrudd. I 1972 opplevde Managua et kraftig jordskjelv der over 6000 døde. Denne høye vulkanske og seismiske aktiviteten skyldes at Nicaragua ligger på skillelinjen mellom to kontinentalplater (Karibiske plate og Cocos plate).

• Les mer om Nicaraguas geografi og plante- og dyreliv i Nicaragua.

Folketallet i Nicaragua ble i 2022 beregnet til i underkant av 7 millioner (Verdensbanken). Størstedelen (69 prosent) av befolkningen er spansktalende mestiser, 17 prosent er av europeisk avstamning (i hovedsak spansk, italiensk, tysk og britisk), 9 prosent er av afrikansk avstamning og 5 prosent er urfolk. Den største urfolksgruppen i Nicaragua er mískitoene, andre urfolksgrupper er mayagna og rama. De fleste urfolk og folk av afrikansk avstamming er konsentrert i det tynt bosatte lavlandet i øst.

Nicaragua er tradisjonelt et jordbruksland, og store deler av denne produksjonen er eksportorientert. De fremste eksportproduktene er kaffe, sukker, kveg, tobakk og bananer. Senere tiårs urbanisering har ført til at 60 prosent av nicaraguanerne nå bor i byer, og spesielt Managua har opplevd denne veksten. Nesten 40 prosent av landets befolkning bor i Managua med forsteder.

I 2021 var forventet levealder 76,8 år for kvinner og 70,8 år for menn. Hver kvinne føder i gjennomsnitt 2,32 barn.

Ifølge Verdensbankens indikatorer er Nicaragua et av de fattigste landene i Latin-Amerika. Anslag fra 2016 indikerer at 24,9 prosent av befolkningen lever i fattigdom, og bruttonasjonalinntekten per innbygger i 2022 var på 2371 amerikanske dollar (USD). Hovedtyngden av fattigdommen er i rurale strøk, spesielt i høylandet og på østkysten, og nybyggerbydeler i de større byene.

Fra kolonitiden har Nicaragua vært katolsk, men i de siste tiår har mange nicaraguanere konvertert til protestantiske evangeliske menigheter, i hovedsak pinsevenner. I 2020 viser statistikker at rundt 40 prosent av befolkningen er protestanter.

Offisielt språk er spansk. På østkysten snakkes det også engelsk, mískito og andre urfolksspråk som mayagna og rama.

• Les mer om Nicaraguas befolkning.

Nicaragua er offisielt en demokratisk republikk med flerpartisystem, men landets demokratiske situasjon har siden 2000-tallet gradvis blitt forverret. I dag er det flere og flere nasjoner og multinasjonale institusjoner som betegner Nicaragua som et diktatur.

Landet har 15 administrative regioner (departamentos) og to autonome regioner som igjen er delt opp i til sammen 153 kommuner. Nasjonalforsamlingen (Asamblea Nacional) har 92 representanter som sitter fem år om gangen. Det er presidentvalg hvert femte år.

Østkystens historie skiller seg fra vestkystens, da denne var under andre former for utenlandsk kontroll fra 1650 til 1860. I store deler av perioden var områdene ved østkysten britisk protektorat. Også etter innlemmelsen har befolkningen på østkysten fortsatt å skille seg ut etnisk, språklig og religiøst, og det har vært misnøye med å bli styrt fra Managua. Som svar på økende misnøye blant etniske grupper, ble det i 1987 etablert to autonome regioner på østkysten; Region Autonoma de Atlantica Norte og Region Autonoma de Atlantica Sur. Dette har gitt større fullmakter og frihet til lokale myndigheter.

Landets politiske situasjon bærer fortsatt preg av revolusjonen og borgerkrigen på 1980-tallet. Regjeringspartiet FSLN bruker ofte revolusjonær retorikk og revolusjonære symboler.

Som sittende president stilte Daniel Ortega som presidentkandidat for FSLN i 2011, noe som var grunnlovsstridig ifølge tidligere praksis. Opposisjonspolitikere og internasjonale aktører har uttrykt seg kritisk til denne tolkingen av grunnloven, og det er blitt hevdet at Ortega gjennomførte denne endringen gjennom politisk kontroll av høyesterett og valgråd.

Nicaragua er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, for øvrig medlem av Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) og Det sentralamerikanske fellesmarked og ALBA.

Arkeologiske funn viser at Nicaragua har vært bebodd i 20 000–30 000 år. På slutten av det 15. århundre var Nicaragua befolket av mange forskjellige etniske grupper, og spanske embetsmenn anslo at befolkningen var på omkring 600 000 ved den spanske erobringen.

Kristoffer Columbus nådde østkysten av Nicaragua på sin fjerde reise i 1502, og i 1524 grunnla Francisco Hernández de Córdoba (1475–1526) de første permanente spanske bebyggelser på vegne av den spanske trone. Byene Granada og Leon var de første større bosetningene.

Landet var spansk koloni fram til 1821. Fra løsrivelsen i 1821 var Nicaragua en del av Mexico til 1823, da de sørlige delene av dette riket brøt ut og dannet Den sentralamerikanske republikk. I 1838 ble denne oppløst, og republikkene Guatemala, El Salvador, Honduras, Nicaragua og Costa Rica ble opprettet.

Som i mange andre latinamerikanske land var Nicaragua preget av konflikter mellom liberale og konservative den første tiden etter selvstendigheten. Utenlandske aktører ble involvert i denne striden, blant andre den amerikanske eventyreren og leiesoldaten William Walker (1824–1860).

USA intervenerte flere ganger i Nicaragua fra 1909 til 1925, og amerikanske tropper var utplassert i store deler av denne perioden.

I 1936 tok Anastasio Somoza García makten i Nicaragua, og sammen med sine sønner styrte familien landet i over 40 år. Den økende misnøyen med Somozafamiliens nepotistiske og diktatoriske styre kulminerte i en bred folkelig revolusjon ledet av Sandinistfronten for nasjonal frigjøring (Frente Sandinista de Liberatión National, FSLN) med sin leder Daniel Ortega.

Sandinistene (FSLN) innførte et sosialistisk styresett og gjennomførte blant annet en landreform der velstående landeiere fikk eiendommer ekspropriert. Sandinistenes reformer ble kraftig motarbeidet av blant annet Somozafamiliens tidligere støttespillere, og fra 1982 var det væpnet borgerkrig i landet. De kontrarevolusjonære (Contras) ble støttet av USA. FSLN fikk støtte av blant annet Sovjetunionen. Borgerkrigen medførte store ødeleggelser i landet, og over 40 000 nicaraguanere ble drept i krigen.

Sandinistenes valgnederlag i 1989 markerte slutten på borgerkrigen, og da en politisk koalisjon bestående av 13 partier, ledet av den konservative Violeta Barrios de Chamorro, tok over makten i 1990, ble våpnene lagt ned.

Etter den sandinistiske maktovergivelsen ble nicaraguansk politikk dramatisk endret. Borgerkrigen ble avsluttet, forholdet til USA ble betraktelig bedre, og økonomien ble liberalisert. Mange tidligere statlige tjenester som transport, telekommunikasjon og elektrisitet ble privatisert, og staten la til rette, med blant annet skatte- og avgiftslette, for utenlandske investorer (i hovedsak amerikanske og taiwanske firmaer) som ønsket å starte arbeidskrevende industri innenfor landegrensene. En har også sett en fremvekst av private skoler og helseforetak.

Etter tre etterfølgende valgnederlag vant Daniel Ortega valget i 2006 og ble på nytt president i 2007. Under valgkampen i 2006 henvendte Ortega seg til en bredere del av befolkningen enn tidligere. Den revolusjonære anti-USA-retorikken ble tonet ned, og det ble lagt mer vekt på katolske verdier.

Ortegas gjenvalg i 2011 har vært omstridt. Artikkel 147 i grunnloven fra 1995 slo fast at sittende president ikke kunne stille til gjenvalg, men i oktober 2009 bestemte nicaraguansk høyesterett at denne artikkelen ikke lenger er anvendbar. Den politiske opposisjonen, samt nasjonal og internasjonal presse hevder at denne høyesterettskjennelsen ble gjort etter press fra Ortega og at den dermed var ulovlig.

• Les mer om Nicaraguas historie og Nicaraguas samtidshistorie.

Nicaragua er Mellom-Amerikas fattigste land og det nest fattigste landet (etter Haiti) på den vestlige halvkule. Økonomien er sårbar for naturkatastrofer som jordskjelv, orkaner og tørke, som kan ødelegge avlinger og infrastruktur. Politisk ustabilitet og korrupsjon har også hindret økonomisk vekst og utenlandske investeringer.

Jordbruk er en av de viktigste sektorene i Nicaraguas økonomi, og sysselsetter en stor del av befolkningen. De viktigste eksportvarene er kaffe, bananer, sukker, kjøtt og tobakk. Særlig kaffe er en betydelig inntektskilde, og Nicaragua er kjent for sin produksjon av kaffe med høy kvalitet.

Industrisektoren i Nicaragua er mindre utviklet sammenlignet med jordbruket, men den spiller en viktig rolle i økonomien. Industriproduksjonen omfatter for det meste enklere forbruksvarer, blant annet næringsmidler, tekstiler, tobakk, legemidler og metallprodukter. Den lette industrien, som tekstil- og konfeksjonsindustrien, har vokst betydelig på grunn av investeringer i frisoner, som tilbyr skattefordeler for utenlandske selskaper.

Tjenestesektoren har vokst de siste årene og utgjør en stadig større del av Nicaraguas BNP. Turisme er en viktig del av denne sektoren. Landets natur med vulkaner, innsjøer, strender og urskoger var lenge turistmål med en økende popularitet. De koloniale byene som Granada og León var også populære. De politiske urolighetene har lagt en demper på turismen.

Nicaragua har i lengre tid vært preget av stor utvandring, og denne får større og større betydning for landets økonomi. Det er stadig flere nicaraguanere i utlendighet, spesielt i USA, Costa Rica og Spania. Svært mange sender penger hjem. I 2022 ble over tre milliarder USD sendt til Nicaragua som såkalte remisser, dette tilsvarer mer enn 20 prosent av landets BNP, og det blir sagt at Nicaraguas viktigste eksport i dag er landets arbeidskraft.

Bygging av den planlagte Nicaraguakanalen med kinesiske økonomiske midler er ikke blitt realisert.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Nicaragua og mynt, mål og vekt i Nicaragua.

Barneskolen (Primaria) er seksårig, den videregående skolen (Secundaria) femårig. Mens tre av fire barn fullfører barneskolen, fullfører kun fire av ti barn videregående opplæring. De viktigste universitetene er Universidad Nacional Autónoma de Nicaragua (UNAN) i Managua og i León; Et annet sentralt universitetet er det jesuittiske Universidad Centroamericana (UCA). Sistnevnte ble overtatt av staten i august 2023 og gjenåpnet med ny ledelse og under nytt navn som Universidad Nacional Casimiro Sotelo Montenegro. Regjeringen frykter akademikernes opposisjon og stengte to dusin universiteter, samt landets vitenskapsakademi mellom 2021 og 2023.

Medielandskapet i Nicaragua er svært polarisert og dominert av regjeringsvennlige medier. Regjeringen har gradvis strammet grepet om mediene etter at de kom til makten igjen i 2007. Offentlige kringkastere og private medier som støtter regjeringen får privilegier og økonomisk støtte, mens uavhengige medier opplever trakassering, økonomiske sanksjoner og trusler. Staten har også utvidet sin kontroll over internett og sosiale medier, noe som ytterligere begrenser mulighetene for fri ytring og informasjon. Mange journalister og mediehus som har forsøkt å dekke sensitive temaer, som korrupsjon eller menneskerettighetsbrudd, har blitt tvunget til å stenge ned eller operere fra utlandet.

Ytringsfriheten i Nicaragua er sterkt innskrenket, og landet har fått sterk kritikk fra internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner. I 2018, etter protestene mot regjeringen, ble situasjonen dramatisk forverret. Myndighetene reagerte med vold, arrestasjoner og trusler mot journalister og demonstranter. Flere uavhengige medier ble stengt ned, og journalister ble forfulgt og fengslet. Dette har ført til en massiv journalistflukt til utlandet. Det internasjonale samfunnet, inkludert organisasjoner som Reportere uten grenser og Amnesty International, har fordømt den nicaraguanske regjeringens brudd på ytringsfriheten.

Litterært sett står poesien spesielt høyt i Nicaragua, og den store dikterhøvdingen er poeten Rubén Darío. Darío startet «modernista»-bevegelsen på slutten av 1800-tallet og har hatt stor innflytelse både på spansk og spansk-amerikansk litteratur.

Andre betydningsfulle poeter er Ernesto Cardenal og Pablo Antonio Cuadra (1912–2002), som begge har oppnådd gjennomslag utenfor landets grenser. Kjente nicaraguanske romanforfattere er blant andre Sergio Ramírez Mercado og Gioconda Belli.

Nicaraguas revolusjonære historie har også hatt betydning for landets musikkliv. På 1970- og 1980-tallet så en framveksten av vise- og folkemusikk med politisk brodd. Denne musikken startet som en folkelig kritikk av Somoza-styret. Senere har den blitt et slags «soundtrack» for revolusjonen, og musikken blir i stor grad spilt i dag. De mest kjente artistene innenfor denne sjangeren er brødrene Carlos og Luis Enrique Mejía Godoy og søsknene Salvador og Katia Cardenal.

Internasjonalt er det salsamusikeren Luis Enrique Mejía López som har hatt størst gjennomslag. Han er bosatt i USA, og i 2012 vant han en Latin Grammy for salsaplaten «Soy y seré».

Nicaragua hadde en rik keramikkproduksjon med flerfarget gods laget av lokale kunstnere og håndverkere: Nicaraguagods, Nandiamegods, Lunagods og Managuagods. Fra 1980-årene ble denne tradisjonen gjenopptatt og videreutviklet med støtte fra det offentlige. Keramikken er gjerne på forskjellig vis inspirert av prekolumbisk keramikk. En av de mest kjente keramikerne i Nicaragua i dag er Robert Potosme (1960–), grunnlegger av Quetzalcóatl håndverkskooperativ i San Juan de Oriente.

• Les mer om skole og utdanning i Nicaragua, Nicaraguas litteratur, kunst i Nicaragua, arkitektur i Nicaragua og musikk i Nicaragua.

Nicaragua er representert i Norge ved sin ambassade i Stockholm, mens Norge er representert i Nicaragua ved sin ambassade i Mexico, samt et norsk honorært konsulat i Managua.

• Mellom-Amerika
• Mellom-Amerikas historie

• FN-sambandet om Nicaragua
• Utenriksdepartementets landsider om Nicaragua
• BBC landside om Nicaragua
• The World Factbook om Nicaragua