NSDAP

Partiet oppsto da Deutsche Arbeiterpartei (DAP) 24. februar 1920 byttet navn til NSDAP, Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP). Stiftelsesmøtet fant sted i ølhallen Hofbräuhaus i München. Partiet offentliggjorde samme dag et 25-punkts politisk program.

Hovedelementene i dette programmet var oppheving av Versaillestraktaten, tilbaketrekking av tyske jøders statsborgerskap og det partiet kalte en «styrking av folkefellesskapet».

Adolf Hitler ble partiets leder i juli 1921. Han markerte seg raskt som en begavet retoriker som skaffet partiet mye oppmerksomhet.

Partiet var et folkeparti på den måten at det hadde oppslutning i alle befolkningsgrupper. Tilhengerne kom fra alle sosiale sjikt og fra alle yrkesgrupper. Arbeidere og bønder var i den tidlige fasen underrepresenterte, men partiet trakk etter hvert til seg stadig flere velgere fra arbeiderklassen. Svært mange av partiets tilhengere var unge.

De stedene der partiet fikk minst oppslutning, var der hvor det fantes andre sterkt rotfestede politiske bevegelser. Partiet hadde størst vansker med å få oppslutning i den sosialdemokratiske arbeiderbevegelsen, i det protestantiske borgerskapet og i de sterkt katolske miljøene i sør og vest og i Schlesien.

Det første valget etter børskrakket ble NSDAPs gjennombrudd i rikspolitikken.

Ved regjeringsvalget 14. september 1930 fikk partiet 18,3 prosent av stemmene og 130 mandater i Riksdagen.

Ved riksdagsvalget 31. juli 1932 fikk partiet 37,4 prosent av stemmene og 230 seter i Riksdagen. Sammen med kommunistpartiet KPD hadde NSDAP etter dette valget rent flertall i Riksdagen.

For å unngå at de to partiene skulle styrte den sittende regjeringen, ble det raskt utskrevet nyvalg. Dette valget fant sted 6. november 1932. NSDAP gikk noe tilbake og fikk 33,1 prosent av stemmene. Den tyske presidenten Paul von Hindenburg, som lenge hadde vært skeptisk til å slippe Hitler til som rikskansler, lot seg overtale. Dermed ble Hitler rikskansler, og NSDAP fikk to andre ministerposter i en konservativ koalisjonsregjering.

Det var en utbredt oppfatning i den konservative eliten at regjeringsmakten ville temme og ansvarliggjøre det radikale NSDAP. Franz von Papen, som ble visekansler under Hitler, sa om den nye kansleren at «på to måneder vil vi ha klemt Hitler så ettertrykkelig inn i hjørnet at han piper».

Hitler og NSDAP gikk inn i regjeringen 30. januar 1933. Perioden som fulgte blir omtalt som Hitlers maktovertakelse. Maktovertakelsen skjedde ikke over natta, men foregikk over flere måneder. Partiet brukte Riksdagsbrannen 27. februar 1933 som påskudd for å rettferdiggjøre maktovertakelsen. NSDAP gav kommunistene skylden for brannen, og brukte den som begrunnelse for å forby partiet.

Riksdagsbrannen ble også brukt som påskudd for å sette grunnloven til side og i stedet innføre en permanent unntakstilstand. Denne unntaksloven gjorde det mulig for NSDAP, med loven i hånd, å forfølge sine politiske motstandere. Den paramilitære organisasjonen SA og de nyopprettede konsentrasjonsleirene ble raskt partiets mest effektive instrument i kampen mot meningsmotstanderne.

5. mars 1933 ble det holdt nyvalg, et valg som hadde blitt varslet av Hitler da han overtok rikskanslerembetet. Dette blir ofte omtalt som det siste frie tyske valget før kapitulasjonen i mai 1945. Men NSDAP hadde siden januar drevet utstrakt terror mot sine politiske motstandere, og kommunistpartiet ble nektet å stille til valg. Til tross for terroren og forsøket på å kneble de andre partiene, fikk NSDAP likevel bare 43,9 prosent av stemmene ved dette valget.

Det neste avgjørende steget i maktovertakelsen skjedde 24. mars 1933 da Hitler forlangte at Riksdagen skulle vedta den såkalte fullmaktsloven. Loven ga den sittende regjering rett til å vedta lover uten samtykke fra Riksdagen. Hitler og NSDAP fikk dermed diktatoriske fullmakter. Loven ble brukt til å forby alle andre politiske parti.

Fram til kapitulasjonen i mai 1945 var NSDAP det eneste tillatte politiske partiet i Tyskland.

• Adolf Hitler
• andre verdenskrig
• den moderne antisemittismen
• nazisme
• Tysklands historie fra 1933 til 1945