Albansk folkemusikk er særpreget og til dels arkaisk, som følge av en historisk begrenset kontakt med omverdenen. I etterkrigstiden har Albania også utviklet en urban popmusikk og et klassisk musikkliv etter modell fra andre vestlige land.
Musikk i Albania
Tradisjonell albansk folkemusikk og dans
Albanske folkemusikere spiller luttinstrumentet çifteli.
Popmusikerne Rita Ndoci og Parashqevi Simaku
Folkemusikk
Folkemusikken har en sterk posisjon, og på grunn av den begrensede påvirkningen fra andre land har den bevart mange arkaiske særtrekk. Viktigst er vokalmusikken. I den gegiskspråklige nordlige delen av landet fremføres den enstemmig, ofte akkompagnert av çifteli, et lutt-instrument med lang hals. En svært gammel tradisjon er episke sanger som framføres av en lahutar til eget akkompagnement av enstrengsfelen lahuta (gusle).
I sør finnes også en rik flerstemmig folkesangtradisjon, med opptil fire stemmer, blant de som snakker toskisk. I danseorkestre brukes oboinstrument eller sekkepipe, og tromme. Innen gjetertradisjonen brukes ulike typer treblåseinstrumenter.
Kunstmusikk
Etter andre verdenskrig utviklet den klassiske musikken seg, med orkestre og operaensembler i de større byene. Çesk Zadeja (1927–1997) regnes som Albanias mest sentrale komponist. Han skrev blant annet symfonier og balletter, og han var sentral i arbeidet med å etablere musikkonservatoriet i Tirana.
Populærmusikk
Urbanisert danse- og popmusikk, ofte med utspring fra Tirana, er påvirket av europeisk og amerikansk pop, og har hatt en økende popularitet i Albania de senere år. Sentrale utøvere er Merita Halili, Parashqevi Simaku og Myslim Leli, som også har fått et betydelig publikum internasjonalt, særlig blant albanere i andre europeiske land.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.