Moses er en bibelsk person, profet og religiøs leder, en av de mest sentrale skikkelsene i både jødedommen, kristendommen og islam. Ifølge tekstene i Det gamle testamentet og Tanakh er Moses den som førte israelittene ut av Egypt (Eksodus) og mottok tavlene med De ti bud og de mange andre lovene som skulle gjelde i det nye israelittiske samfunnet. I jødisk tradisjon regnes han som det eneste mennesket som har hatt et direkte møte med Gud (5. Mosebok, 34,10). Ifølge Mosebøkene selv, og den senere religiøse tradisjonen, er Moses også den som skrev Mosebøkene.
Moses vises det lovede land. Av Benjamin West/Metropolitan Museum of Art.
Falt i det fri (Public domain)
Moses
Faktaboks
Moses
hebraisk Moshe
Av
Kizji-klosteret, Russland.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Rembrandts (1606-1669) framstilling av Moses med de ti bud.
Skulptur av Moses med steintavlene fra 1919.
Moses i elven er en av freskene i Dura-Europos-synagogen i Syria fra 200-tallet i hellenistisk stil med scener fra bibelhistorien.
Mosebøkene
Fortellingene om Moses, hans bakgrunn og handlinger, finnes i 2. til 5. Mosebok. Fortellingen begynner med å berette om hans nesten mirakuløse overlevelse. Farao hadde erklært at alle isralittiske guttebarn skulle drepes, men Moses ble reddet og oppdratt av faraos datter. Ifølge bibelteksten (2. Mosebok 2,10) gav hun ham navnet Moses (hebraisk Moshe), fordi hun hadde «dratt ham opp av vannet». Mange forskere mener derimot at navnet er egyptisk og er en forkortelse av et typisk egyptisk navn (som Thutmosis, som betyr «Thot har skapt ham»).
Utvandringen fra Egypt
1. Mosebok slutter med å fortelle om hvordan israelittene kom til å bo i Egypt. 2. Mosebok begynner med å fortelle at israelittene etter hvert er blitt et stort folk i Egypt, men er gjort til slaver. Israelittenes gud ønsker derfor å befri dem og la dem vende tilbake til det landet han hadde lovet til deres forfedre Abraham, Isak og Jakob.
Moses, som har giftet seg med Sippora, datter av en midjanittisk prest, og bor i Midjan, blir valgt som redningsmann. Dette står beskrevet i fortellingen om den brennende tornebusk (2. Mosebok 3). Moses vender så tilbake til Egypt og forsøker å få faraos tillatelse til å la israelittene dra. Farao nekter, og Gud lar egypterne straffe med ti landeplager. Den siste av de ti plagene er at alle førstefødte guttebarn i landet skulle dø, men israelittene får beskjed om at hvis de slakter et lam og smører blodet på dørstolpene sine, skal deres barn spares (2. Mosebok 12,21–28). Dette feires hvert år under den jødiske pesach-festen. Gud lar så alle egyptiske førstefødte gutter drepe, og farao gir nå Moses og hans bror Aron beskjed om å ta med seg folket og dra.
Israelittene forlater sine hjem i all hast (2. Mosebok 12,33–34). Ifølge bibelteksten var det rundt 600 000 menn, pluss kvinner og barn. Farao angrer så snart han får høre at så mange slaver har reist, og setter etter dem med sin store hær. Men Gud hjelper Moses til å føre israelittene trygt fremover. Ved et mirakel deler Rødehavet seg, så israelittene kommer tørrskodd over, mens faraos tropper drukner (2. Mosebok 14,15–31). Israelittene begir seg deretter innover i Sinaiørkenen.
De ti bud
Den neste viktige hendelsen er lovgivningen på Sinaifjellet, der israelittenes Gud, JHVH, gir israelittene, gjennom Moses, De ti bud og mange andre lover, leveregler og instruksjoner (2. Mosebok 19–24). Israelittene blir nå et fritt folk med egne lover. Ifølge bibeltekstene døde Moses på Nebo-fjellet i Moab før innvandringen til det lovede land og er begravet i dalen nedenfor.
Moses som historisk person
Helt frem til opplysningstiden på 1700-tallet ble bibeltekstene lest som guddommelige åpenbaringstekster, og som beretninger om historiske hendelser. Ingen stilte spørsmål om hvorvidt de bibelske personene også var virkelige historiske personer. Slik er det ikke lenger, ikke minst som en følge av arkeologien og tydningen av de omliggende landenes tekster. Bibelkritikken har vist at Mosebøkene er satt sammen av tekster som stammer fra ulike tider og miljøer, og Moses anses ikke lenger som Mosebøkenes forfatter.
Fortellingen om Moses' fødsel og oppvekst har mange kjente trekk. Religionshistorikere peker for eksempel på at beretningen om hans fødsel minner sterkt om legenden som forteller om kong Sargon 1 av Akkads mirakuløse overlevelse. Spørsmålet om hvorvidt fortellingen om Moses og utvandringen fra Egypt er historisk i vår moderne betydning av ordet, er et aktuelt og omstridt forskningstema i dag.
Det er ikke funnet noen utenombibelske kilder til Mosebøkenes fortelling om utvandringen fra Egypt. Ingen egyptiske tekster forteller om en masseutvandring, og ingen spor etter leirplasser i Sinai er funnet. Dette utelukker likevel ikke at noen av de senere israelittene kan ha utvandret fra Egypt, kanskje under ledelse av en skikkelse som Moses, men det er i dag bred enighet om at Mosebøkenes beskrivelser er senere konstruerte fortellinger og en blanding av historie og litteratur.
Betydning
For å forstå betydningen Moses har fått i jødedommen, kristendommen og islam, er det viktig å huske at alle disse tradisjonene ble formet da ingen stilte spørsmål ved at Moses hadde vært en virkelig historisk person. Slik er det også fremdeles blant mange troende innenfor disse religionene. Andre godtar at Mosebøkenes fortellinger kanskje ikke er historiske, men mener at Moses-skikkelsen opp gjennom historien likevel har tjent som et eksempel på et menneske med lederevner og mot, som også var lærer, lovgiver og frigjører for det jødiske folket.
Forskere som mener at Moses har vært en historisk person, daterer i dag hans levetid til 1200-tallet fvt. og mener at utvandringen fra Egypt kan ha funnet sted rundt 1250–1210 fvt.
Jødedom
I jødisk tradisjon regnes Moses som den som grunnla den israelittiske (jødiske) nasjonen i forbindelse med utvandringen fra Egypt (Eksodus) og lovgivningen på Sinai. Moses omtales gjerne som Moshe rabbenu (Moses vår lærer). I henhold til rabbinsk tradisjon mottok Moses også en muntlig Tora (lov/lære) som utfyller og forklarer Mosebøkene. Denne er nedskrevet i de etterbibelske hellige skriftene Mishna og Talmud. Jødiske mystikere hevder at også kabbalas lære stammer fra Moses.
Jødedommen ærer Moses som nasjonens lovgiver og frigjører og som den eneste som har sett Gud ansikt til ansikt og samtalte med Gud i klar tale (5. Mosebok 34,10). Jødisk fortellertradisjon, aggada, gjør Moses til den mest myteomspunne bibelske personen.
Kristendom
Moses er også en av de viktigste personene i kristen tradisjon og regnes som profet eller helgen. Lovgivningen på Sinai er også i kristendommen betraktet som et direkte møte mellom Moses og Gud. Kristendommen har en noe annerledes versjon og inndeling av De ti bud enn jødedommen. De mange andre budene som gis i Mosebøkene, anses som erstattet av Jesu lære og derfor ikke som bindende. Jesus sammenliknes med Moses, og i fortellingen om Stefanus anklages jødene for å ha tatt avstand, også fra Moses (Apostlenes gjerninger 7).
Islam
Bahá'í
I bahá'í- religionen kalles Moses «Han som samtalte med Gud».
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Assmann, Jan: Moses the Egyptian: The Memory of Egypt in Western Monotheism. Harvard University Press 1997.
- Buber, Martin: Moses.: The Revelation and Covenant. Harper New York 1958.
- Dever, William G.: What did the Biblical Writers Know and When Did they Know it? William B. Eerdmans, Grand Rapids Michigan, Cambridge UK. 2001.
- Finkelstein, Israel; Silberman, Neil Asher: The Bible Unearthed, New York, Free Press 2001.
- Friedman, Richard Elliot: The Exodus. How It Happened and Why It Matters. HarperOne, San Fransisco 2017.
- Mayers, Carol: Exodus. Cambridge University Press 2005.
- Wildavsky, Aaron: Moses the Political Leader. Jerusalem, Shalem Press 2005.
Fagansvarlig for Jødedom
Kommentarer (6)
skrev nora teslo
svarte Terje Stordalen
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Hvorfor brukes engelsk romanisering av hebraisk her, når vi gjennom Bibelens mange oversettelser for lengst har etablert standardiserte regler for norsk romantisering? Jeg tenker da særskilt på bruken av sh i stedet for sj.
svarte Bente Groth
Hei og takk for kommentar!
SNL bruker vanligvis ikke den norske transskipsjonen sj i artiklene om religion. Da måtte vi skrevet sjaria, Visjnu etc., og da ville våre lesere (som oftest er skoleelever og studenter) ikke funnet frem til oppslagsordene. Dessuten er disse artiklene ikke bare beregnet på norske kristne lesere. Norske bibeloversettelser kan derfor ikke være bestemmende i alle tilfeller.
Hilsen Bente Groth
(fagansvarlig)
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Hva gjelder Moses som den eneste som møtte Gud ansikt til ansikt, hva da med Jakobs slåsskamp (1 Mos. 32: 24 og ut)?
skrev Bente Groth
Hei igjen!
Når det gjelder Jacob og kampen med den ukjente, så er ikke teksten like klar på at det var Gud selv eller en guddommelig skikkelse han kjempet med. Jeg har endret artikkelteksten litt, og understreket at i jødisk tradisjon regnes Moses som den eneste som møtte Gud ansikt til ansikt.
Takk for innspillet
Bente Groth
(fagansvarlig)
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.