Messias ble innenfor jødedommen brukt om den frelserkongen som skulle gjenreise Israel og opprette Guds rike på jorden. Jesus ble av sine tilhengere regnet som Messias. Ordet betyr 'den salvede'. På gresk oversettes messias med khristos, og derfra stammer navnet Kristus, den vanligste betegnelse på Jesus i Det nye testamentet.
I jødedommen og i Det gamle testamentet betegner Messias nesten alltid kongen, men ordet brukes også om den salvede prest (ypperstepresten) eller profetene.
Etter at Israels rike (Nordriket) gikk til grunne i 722 f.Kr., satte jødene sitt håp til at Gud en gang i fremtiden skulle sende en ny David, som skulle gjenreise riket. Messias ble betegnelsen på denne frelserkongen, som skulle knuse fienden og skape en ny nasjonal og religiøs storhetstid, slik det mest utførlig er skildret i Salomos Salmer cirka 50 f.Kr.
Frelsen ble ofte beskrevet i mytologiske farger og kunne få kosmiske dimensjoner. Messianske forventninger ble i annet århundre e.Kr. knyttet til flere historiske personer, blant andre Simon Bar-Kochba, som falt i det siste opprør mot romerne i 135 e.Kr.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.