Max Beckmann

Max Beckmann var en tysk maler og grafiker. Han var en utpreget eksponent for tysk ekspresjonisme og etter hvert 1920-årenes nysaklighet i tysk kunst. Beckmann utdannet seg i Weimar, besøkte Paris i 1903–1904 og bosatte seg deretter i Berlin. Han utførte i årene etter første verdenskrig en rekke kraftfulle satirer, der han skildret mekanisering og håpløshet i en plastisk og ekspresjonistisk stil. Bildene hans minnet rett etter første verdenskrig om kunstnergruppen Brücke med dens drastiske motiver og stil.

Beckmann avviste abstraksjon og holdt gjennom hele sin karriere fast ved det figurative i langt større grad enn mange av sine samtidige kunstnerkolleger. Blant hans forbilder var også mestere fra barokken, renessansen og senmiddelalderen som Peter Paul Rubens, Matthias Grünewald og Hieronymus Bosch. På grunnlag av hans figurative stil og ofte samfunnskritiske emnevalg ble han på 1920-tallet ansett som en av frontfigurene innen Neue Sachlichkeit-bevegelsen i Tyskland, men han forble uavhengig som kunstner og var ikke direkte tilknyttet noen grupperinger.

Beckmann hadde på denne tiden stor suksess, og i 1925 ble han ansatt som underviser ved et kunstakademi i Frankfurt. Han ble imidlertid avskjediget da nazistene kom til makten i 1933, og kunsten hans ble stemplet som «entartet». Han flyktet til Nederland i 1937 hvor han bodde frem til 1947 da han flyttet videre til USA. Han ble ansatt som professor i New York i 1949, men døde kun ett år senere etter et hjerteinfarkt.