Matteusevangeliet er et av de fire evangeliene i Det nye testamentet som forteller om Jesu liv. De mest kjente tekstene i Matteusevangeliet er fortellingen om vismennene («de hellige tre konger»), Bergprekenen og misjonsbefalingen, også kalt dåpsbefalingen.
Faktaboks
- Uttale
- mattˈeusevangeliet
- Også kjent som
-
Evangeliet etter Matteus
Matteusevangeliet er en kristen tekst skrevet på koiné-gresk, sannsynligvis omkring 75–90 e.Kr. Forfatteren er ukjent, men han kalles Matteus blant annet fordi man i den tidlige kristendommen antok at han var tolleren Matteus, en disippel som er nevnt flere steder i evangeliet. Forfatteren var en lærd og velformulert person som kjente Det gamle testamentet (Den hebraiske bibelen) og Israels historie svært godt. Evangeliet er antakelig skrevet spesielt med tanke på kristne fra en jødisk bakgrunn.
Matteusevangeliet begynner med en beskrivelse av Jesu slektshistorie og av hendelser da han ble født. Hoveddelen handler om Jesu offentlige virksomhet etter at han var blitt døpt av døperen Johannes. Den forteller om hvordan Jesus forkynte budskapet sitt og hva han gjorde, om disiplene og andre han samlet rundt seg, og hvordan de opplevde ham. Evangeliet slutter med historien om Jesu siste uke i Jerusalem, da han blir arrestert og korsfestet, og om at han etter tre dager ble levende igjen og viste seg for disiplene og andre personer.
Matteus var det evangeliet som fikk størst utbredelse i den tidlige kristendommen. Det er trolig en av grunnene til at det ble plassert først i Det nye testamentet, enda både Markusevangeliet og Paulus’ brev er eldre. Evangeliet har også siden spilt en sentral rolle både i kristendommen og i historien generelt, og har tjent som inspirasjon for mange typer kunst, både bildekunst, litteratur og musikk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.