Nasjonalistpartiet kom til makten ved valget i 1987, og gikk også seirende ut av valget i 1992. Mens nasjonalistpartiet hadde makten fram til 1997 orienterte Malta seg utenrikspolitisk mer i retning av USA og de vestlige land, mens økonomien ble liberalisert. Fra 1987 ble den økonomiske politikken lagt om i markedsorientert retning. Regjeringen la til rette for turisme og finansvirksomhet og etablerte en frihavn og et «offshore» forretningssenter. Velferdstiltakene er godt utbygd og ytes både av staten og den katolske kirke.
Landet inngikk i 1995 en Partnerskap for fred-avtale med NATO. Allerede i 1990 søkte Malta om medlemskap i EU, og var det minste av de ti nye landene som ble medlem av EU i 2004. Malta var det første av de nye medlemslandene som avholdt folkeavstemning før EU-medlemskapet. Ja-flertallet på vel 56 prosent var det laveste blant de nye medlemslandene, men til gjengjeld var valgdeltakelsen på øya over 90 prosent. Alfred Sant og arbeiderpartiet MLP var skeptiske til EU-medlemskap, men nasjonalistpartiet PN var tilhengere. Statsminister og ja-leder Eddie Fenech Adami og PN vant en solid seier ved valget i 2003.
I 2013 ble Joseph Muscat fra MLP valgt til statsminister, og Marie Louise Preca, også representert ved MLP, overtok som landets 9. president i april 2014.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.