Ludvig Irgens-Jensen

Irgens-Jensen var autodidakt (selvlært). Han spilte klaver i mange år med pianisten Nils Larsen samt med pianistinnen Dagmar Walle-Hansen. Musikkteori og komposisjon studerte han på egen hånd og er den eneste av de betydelige norske komponister som ikke har et konservatoriestudium i ryggen.

Som komponist begynte han i 1920 med romanser op. 1–6, i alt 38 sanger i en senromantisk stil, ispedd ekspressive, atonale og nyfranske innslag. Stilen endrer seg og blir gradvis klarere, enklere og med tydelig tonalitet.

I 1924 kom hans sonate for fiolin og klaver og året etter kom et av hans hovedverker, Variasjoner og fuge for orkester – senere omarbeidet til Tema con variazioni. Dette ble ble etterfulgt i 1926 av orkesterverket Passacaglia og en klaverkvintett i 1927. Passacaglia, er ekspressivt og med streng form, og skaffet ham prisen i Schubert-konkurransen i 1928.

I forbindelse med 900-årsjubileet i 1930 for kong Olav den helliges fall og kristendommens endelige seier i Norge vant Irgens-Jensen den utlyste konkurranse ved jubileet. Heimferd er karakterisert som en «dramatisk symfoni» og var skrevet for solister, kor og orkester.

Uroppføringen fikk innslag av dramatikk i og med at verket ikke ble oppført ved de storslagne jubileumsfestlighetene i Nidarosdomen i Trondheim grunnet trøndernes raseri fordi tekstens forfatter, Olav Gullvåg, hadde gitt sin støtte til å døpe byen om til Nidaros. Heimferd ble først oppført høsten 1930 og da i Oslo.

Dette ble en av de største musikalske suksesser i hovedstaden til dags dato. To oppførelser var planlagt, men suksessen var så total at det ble gitt hele 12 konserter i løpet av 13 uker.

Verket ansees som et musikalsk nasjonalmonument både tekstlig og musikalsk, og verket fremstårsom et hovedverk i norsk oratorietradisjon.

Omtrent samtidig med Heimferd arbeidet Irgens-Jensen på det store korverket Der Gott und die Bajadere til tekst av Goethe. Det var påbegynt i 1921, men først avsluttet i 1932 og oppført i 1935.

I 1939 kom to strykekvartetter med undertitlene I blodet hans blømde og Pastorale religioso, og orkestersuiten Partita sinfonico, et orkesterverk som viser nasjonale trekk.

Sterkt preget av okkupasjonen under andre verdenskrig komponerte Irgens-Jensen i 1943 en symfoni i d-moll, med et bredt anlagt og mørkt musikalsk uttrykk.

En stor del av Irgens-Jensens produksjon under okkupasjonen består av sanger og romanser. En av hans mest kjente romanser er Altar fra 1940 til Halldis Moren Vesaas' tekst.

I løpet av krigen komponerte Irgens-Jensen en rekke sanger til motstandsdiktere som Nordahl Grieg, Arnulf Øverland og Inger Hagerup. Disse ble spredd anonymt og illegalt. Noen ble til og med kringkastet fra London etter å ha blitt smuglet over fra Sverige. I 1945 i frigjøringsdagene stod 5000 sangere foran Slottet i Oslo og fremførte Irgens-Jensens og Arnulf Øverlands Til Kongen.

Irgens-Jensen er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

• Holen, Astrid m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 4, 2000, 63-77, isbn 82-03-22407-5
• Irgens, Heidi Ingrid: Ludvig Irgens-Jensen: his life and his songs, 1994
• Norsk biografisk leksikon 2. utgave
• Vollsnes, Arvid O.: Modernisme på norsk: komponisten Ludvig Irgens-Jensen, 1996, isbn 82-7544-001-7
• Vollsnes, Arvid O.: "1920-årenes eksotisme i norsk sang: Fartein Valen og Ludvig Irgens-Jensen" i Studia musicologica norvegica vol 24 (1998), 160-71
• Vollsnes, Arvid O.: Komponisten Ludvig Irgens-Jensen: europeer og nordmann, 2000, isbn 82-03-22445-8