Lech Wałęsa

I 1967 ble Lech Wałęsa ansatt som skipselektriker ved Lenin-verftet i Gdańsk. På denne tiden var Polen en del av østblokken, landene som ble kontrollert av Sovjetunionen. I desember 1970 oppsto det uro og streik ved verftet, og i 1976 ble Wałęsa oppsagt. 2. mai 1980 startet en ny streik, og Wałęsa tok seg inn på verftet 14. august 1980. I selvbiografien En vei av håp (1987) skriver han at det da var enighet blant arbeiderne at han skulle bli den fremste «lederen», fordi han hadde så lang ansiennitet og kjente arbeidermiljøet, og fordi han «var en mann med bena på jorden, så langt fra noen teoretiker.»

Wałęsa ledet forhandlingene som førte fram til en avtale med myndighetene 31. august 1980 om blant annet retten til å danne frie fagforeninger. Dette førte til at utsendinger fra streikekomiteer over hele Polen i september dannet den nye fagorganisasjonen Solidaritet, med Wałęsa som leder. Dette var den første uavhengige fagorganisasjonen i Øst-Europa.

Da Polen innførte unntakstilstand 13. desember 1981, ble Lech Wałęsa arrestert sammen med andre fagforeningsledere. Han ble løslatt i november 1982. I 1983 ble han tildelt Nobels fredspris. For å unngå å forlate Polen lot han sin kone, Danuta Wałęsa, motta prisen i Oslo.

Etter en ny streikebølge i 1988 deltok Wałęsa i forhandlinger med de kommunistiske myndighetene fra februar 1989. I april 1989 kom myndighetene med politiske innrømmelser som gjorde slutt på ettpartistyret. Dette banet veien for at Lech Wałęsa dannet valgalliansen Solidaritet og inngikk en avtale med regjeringen om de første delvis frie valg i Polen, som ble avholdt 4. juni 1989. Dette valget ble en stor seier for valgalliansen Solidaritet. Valget var første fase i landets demokratiseringsprosess fram til et fritt og uavhengig Polen med deltakelse i euro-atlantiske samarbeidsorganisasjoner.

I 1990 ble Wałęsa valgt til Polens president. Ved presidentvalget i november 1995 ble han slått i andre valgomgang av Aleksander Kwaśniewski fra Den demokratiske venstrealliansen, mens han ved presidentvalget i 2000 bare fikk 1,01 prosent av stemmene i første valgomgang.

Som president la Wałęsa vekt på å konsolidere demokratiet og å få innført markedsøkonomi. På det utenrikspolitiske feltet ble det regionale samarbeidet fremmet gjennom Polens deltakelse i etableringen av Visegradgruppen (1991) og Østersjøstatenes Råd (1992).

I 1997 startet Wałęsa et nytt kristelig-demokratisk parti som han ledet til 2000.

I 1995 tok Wałęsa initiativ til etablering av tenketanken Lech Wałęsa-instituttet i Gdańsk. Formålet er å støtte pro-demokratiske bevegelser i Polen og andre land.

Wałęsa bor i Gdańsk, hvor det Europeiske Solidaritetssenteret ble etablert i 2014. Senteret er et moderne museum med en permanent utstilling som viser Solidaritets historie.

• Polens historie
• Polens historie etter 1989
• Polens politiske system
• Valg i Polen
• Politiske ledere i Polen
• Polen
• Gdańsk

• Nobelstiftelsens nettsider om Lech Walesa
• Lech Wałęsa-instituttet

• Walesa, Lech (1987): En vei av håp. En selvbiografi. Oslo: Gyldendal norsk forlag.