Lapponia

Den latinske originalversjonen av Lapponia kom ut i Frankfurt am Main i slutten av 1673, raskt etterfulgt av oversettelser til engelsk, tysk, fransk og hollandsk. Nærmere 300 år etter originalutgivelsen, i 1956, kom boka ut i hjemlandet Sverige med tittelen Lappland.

Inntil publiseringen av Schefferus' skrift hadde samene langt på vei levd i en myteomspunnet fabelverden. Verket kan derfor betegnes som et pionerarbeid og har da også fått klassikerstatus innen verdenslitteraturen.

Johannes Schefferus' lapplandsmonografi er den første omfattende beskrivelsen av samene i Norden. I motsetning til mange andre topografiske og etnografiske beskrivelser fra 1500- og 1600-tallet, baserte Schefferus seg ikke på egne erfaringer. De 35 kapitlene som utgjør Lapponia er bygd på en rekke innsendte samtidsrapporter fra prester i svensk Lappland – de såkalte presterelasjonene.

Kapitlene dekker en lang rekke områder, slik som samenes herkomst, språk, bosteder, klesdrakt, håndverk, kjønnsrollemønster, jakt, oppdragelse av barn, samisk religion samt kapitler om metaller, flora og dyreliv i Nord-Sverige.

Johannes Schefferus kom til Sverige fra Strasbourg i 1648. Bakgrunnen var at Kristina Augusta (1626-1689), daværende dronning av Sverige, ville sette Sverige på Europas intellektuelle kart ved å invitere lærde utlendinger til å bosette seg i landet. Schefferus var en av disse. Ved Universitetet i Uppsala fikk han et professorat i veltalenhet og politikk. Fra denne stillingen skulle han skolere kommende embetsmenn og diplomater i svensk tjeneste.

Schefferus hadde en imponerende arbeidskapasitet og er beskrevet som en person med en sjelden intellektuell begavelse. Ikke bare behersket han retorikk og politikk, men blir også regnet som Sveriges første filolog. Dessuten har han hedersnavnet som den svenske litteraturhistoriens far, og han fikk etter hvert et professorat i natur- og folkerett.

Imidlertid er hans ettermæle i Europa primært knyttet til arbeidet med verket Lapponia – ei bok han selv omtalte som en ny og sannferdig beskrivelse av samenes land og folk.

Oppdraget med å gi en utførlig beskrivelse av samene kom fra den svenske rikskansleren Magnus De La Gardie og var begrunnet med et ønske om saklig kunnskap mot ondsinnet utenlandsk propaganda. Særlig fra Tyskland hadde det kommet ut pamfletter som hevdet at Sverige hadde vunnet seire på slagmarken under trettiårskrigen (1618–1648) ved hjelp av samisk magi. Slike rykter var en grov krenkelse av svensk ære og krigskunst.

Schefferus fikk i oppgave å imøtegå slike insinuasjoner som sirkulerte i utlandet. Ryktene skulle bekjempes med en sannferdig beskrivelse av samene og deres miljø. Lapponia fra 1673 forble standardverket om samene inntil Knud Leem (1697–1774) fikk publisert sitt storverk Beskrivelse over Finmarkens Lapper i 1767.

Selv om Johannes Schefferus tilstrebet en kritisk saklighet i framstillingen, fungerte Lapponia til å befeste foreliggende forestillinger om samisk magi. I Nederland og Tyskland ble det gitt ut bearbeidede og forkortede utgaver av boka der det eksotiske ved samenes religionsutøvelse sto i fokus. Kapitlene om leveforhold, topografi og miljø var tatt ut, mens kapitlene om magi, trolldom, runebommen og hedenskap gjenstod. Disse utgavene var også utstyrt med nye kobberstikk som trakk fram det diabolske ved samenes sjamanisme. Dermed bidro Lapponia til å befeste mytene om urbefolkningen i nord.

• lapper
• samisk litteratur
• samenes historie

• Lindkjølen Hans, «Johannes Schefferus og bokverket 'Lapponia', utgitt 1673». Festskrift til Ørnulv Vorren, Tromsø 1994. Tromsø museums skriftserie nr. 25.
• Schefferus Johannes, Lappland, Stockholm 1956. Acta Lapponica, 8. Översatt från latin av H. Sundin; granskad och bearbetad av J. Granlund.
• Schefferus, Johannes, The History of Lapland, Stockholm 1971. Fulltekst hos Kungliga biblioteket.
• Sundström, Olle, «Vad sorts storhet är en ‘gud’? Missionärer, religionsvetare och samiska föreställningar», i Din. Tidsskrift for religion og kultur, nr.2/2012: 9-31.