Kragerø

Terrenget danner et uryddig mønster av koller, elver og vann. Dette skyldes at kommunen ligger sør for den store forkastningen som går parallelt med og innenfor sørlandskysten. Terrenget stiger jevnt over mot nordvest og når 329 meter over havet (Vardefjell) på grensen til Drangedal.

Geologisk hører Kragerø til Bamble-områdets bergarter med gneis og granitt foruten en rekke dypbergarter som for eksempel den mørke og tunge gabbroen. Et kjent gabbro-område er Valberghalvøya nord for Kragerø, hvor det er brutt mye svart stein. Området har mange feltspat- og kvartsbrudd.

På øyene Stråholmen og Jomfruland er det rik vegetasjon og fugleliv. Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområde ble opprettet i statsråd 16. desember 2016. Litt over to prosent av kommunens landareal er vernet som naturreservat.

Det er i alt 495 øyer og holmer i skjærgården, som til sammen dekker et areal på 36 kvadratkilometer. Omkring 6500 dekar skjærgårdspark og friarealer er sikret for allmennheten. Det er cirka 4000 fritidsboliger i kommunen. I alt er det om lag 190 ferskvann innenfor kommunens grenser med et samlet areal på rundt 17 kvadratkilometer og med 133 øyer. De fleste av vannene er ganske små.

Folketallet i Kragerø er lavere i dag enn rundt 1900. Befolkningsutviklingen gjenspeiler utviklingen i næringslivet. Stagnasjon i første halvdel av 1900-tallet førte til nedgang i folketallet, etterfulgt av en forsiktig vekst i andre halvdel. Etter 2000 har folketallet igjen gått noe tilbake. I tiårsperioden 2015–2024 minket folketallet med 1,8 prosent, mot en økning på 3,0 prosent i Telemark fylke. I 2024 var 19 prosent av befolkningen under 20 år (22 prosent for hele landet) og 27 prosent 65 år og eldre (landsgjennomsnitt 19 prosent).

Viktige næringsveier er industri og turisme. I 2021 var seks prosent av arbeidsplassene innenfor overnatting og serveringsvirksomhet – mer enn i noen av de øvrige telemarkskommunene. Med i alt 3478 hytter og fritidsboliger er Kragerø en av de største hyttekommunene på kysten. Blant viktige industribedrifter kan nevnes Vistin Pharma, Kruse Smith AS, Den Norske Høyttalerfabrikk, Kjættingfabriken A/S, Esset og Vafos Brug. Et stort antall bedrifter er samlet i Kragerø næringspark på Fikkjebakke i Sannidal.

Kragerø har et jordbruk som stort består av mindre enheter. Den dyrkede marken er i stor grad oppstykket av skog og fjellrabber med unntak av Jomfruland. I 2023 utgjorde jordbruksarealet 6000 dekar. Avvirkningen i skogen lå i gjennomsnitt på 18 800 m³ i perioden 2018−2022, likt fordelt på gran og furu.

Kragerø har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De ni vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 95,6 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Dalsfos Øst (i drift fra 1907), som står for omtrent førti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Vafos (1954) og Tveitereidfoss (1955). Skagerak Kraft er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen.

I Kragerø utkommer avisen Kragerø Blad Vestmar, som i 2020 hadde et opplagstall på 5453.

E18 går midt gjennom kommunen, og ved Gjerdemyra tar riksveg 38 av til Kragerø sentrum; riksveg 38 fører også nordover til Drangedal og de øvre delene av fylket. Det er forbindelse med Sørlandsbanen ved bussforbindelsen mellom Kragerø og Neslandsvatn stasjon (Drangedal). Det er videre fergeforbindelser mellom Kragerø og øyene utenfor (blant annet Skåtøy og Jomfruland). Sidelinjen til Kragerø ble nedlagt i 1989.

Kragerø har videregående skole.

Kragerø hører til Sør-Øst politidistrikt, Telemark tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Grenlandsamarbeidet sammen med Bamble, Drangedal, Porsgrunn, Siljan og Skien.

Kragerø kommune tilsvarer de fire soknene Kragerø, Levangsheia, Sannidal og Skåtøy i Bamble prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kragerø til Bamble fogderi i Bratsberg amt.

Kragerø ligger ytterst på en halvøy mellom Kilsfjorden og Hellefjorden. Levanghalvøya i sør, Skåtøy og flere andre store øyer gir lune havner i disse fjordene. Herfra ble det skipet trelast alt omkring 1500. Byens næringsliv var preget av trelasteksport, sjøfart og skipsbygging helt til slutten av første verdenskrig. Kragerø fikk kjøpstadsrettigheter i 1666. Byen var en av Norges største sjøfartsbyer i siste halvdel av 1800-tallet. I tillegg til trelast kom senere skipning av tremasse og produkter fra bergverk i opplandet.

Byen har lange kunstnertradisjoner; her har blant andre Edvard Munch, Erik Werenskiold og Christian Krohg bodd. Kittelsenhuset, hvor Theodor Kittelsen er født, er omgjort til museum. Ved lystgården Berg ligger Berg-Kragerø Museum, et bymuseum for Kragerø med spesielt fokus på kysthistorie, iseksport, kunst- og hytteliv. Den tilliggende parken er en en del av Skjærgårdsparken i Telemark, og har sjeldne sopp- og insektarter. På Gunnarsholmen ligger Gundersholmen kystfort, som ble anlagt på slutten av 1700-tallet. Kragerø kirke, som er en langkirke i teglstein, ble bygd i 1870. Skåtøy kirke, som er en langkirke i laftet tre og ble bygd i 1862, er blant Norges største trekirker. På Kanten – Den norske filosofifestivalen i Kragerø er blitt arrangert siden 2006.

Kommunevåpenet (godkjent i 1960) har en galei i sølv mot en svart bakgrunn. Våpenet gjenspeiler galeien Kragerø måtte bygge ved byprivilegiene i 1666.

• Telemark
• Jomfruland nasjonalpark

• Kragerø kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Kragerø
• Visit Kragerø – turistinformasjon
• Geologiske kart – NGU

• Hougen, Fredrik: Kragerøminner, 1936–1941. Les boka på nb.no
• Pedersen, Einar: Kragerøs sjøfartshistorie fra 1850, 1933. Les boka
• Robbestad, Odd: Kragerø 1810–1840, 1945. Les boka
• Sandberg, Bjørn: En vandring i det gamle Kragerø, 1965. Les boka
• Sannidal og Skåtøy bygdebok, 1949–1953, 3 bind.
• Steffens, Haagen Krog: Kragerø by's historie 1666–1916, 1916. Les boka