James Joyce var en irsk forfatter og en sentral skikkelse i 1900-tallets litteratur. Hans eksperimenter med romanformen fikk stor betydning for romanens utvikling, spesielt bruken av indre monolog og «stream of consciousness». Tydeligst gjorde dette seg gjeldende med romanen Ulysses, som handler om ett døgn i Leopold Blooms liv i Dublin i 1904. Den var lenge forbudt i Storbritannia og USA. I sitt siste store verk, Finnegans Wake, går Joyce lenger i å eksperimentere, og her er hovedpersonens tankestrøm mer brutt opp. Romanen er kjent for å være lite tilgjengelig.
James Joyce
Faktaboks
James Augustine Aloysius Joyce
- Uttale
- dʒåis
- Født
- 2. februar 1882, Dublin, Irland
- Død
- 13. januar 1941, Zürich, Sveits
Biografi
Joyce vokste opp i Dublin i et katolsk og nasjonalistisk miljø, men kom etter en religiøs krise i oppvekstårene i en voldsom opposisjon til kirken og etter hvert også til den formen for irsk romantisk kraftpatriotisme som han opplevde omkring århundreskiftet. Allerede som student i Dublin ble han grepet av en nær sagt lidenskapelig beundring for Henrik Ibsen (1828–1906), som ble hans store frihetsprofet. Han begynte å lære seg dansk for å kunne lese ham i original, og mange år senere, i Paris, fikk han en rekke norske privatlærere, blant andre Olaf Bull (1883–1933). Hans eneste skuespill, Exiles (1918), er langt på vei en etterligning av Ibsen. Joyce forlot Dublin for godt i 1904 og levde resten av sitt liv i Trieste, Zürich og Paris, til å begynne med som språklærer. I alt han skrev, kom han likevel til å kretse om «paralysesenteret» Dublin og menneskene der, slik han husket dem fra sin ungdom. Han led av en plagsom øyelidelse, som i hans senere år gjorde ham nesten blind. Under andre verdenskrig fant han asyl i Sveits og døde der.
Forfatterskap
Debut og gjennombrudd
Den første trykte boken hans var en liten samling musikalske stemningsdikt, Chamber Music (1907). Gjennombruddet kom med Dubliners (1914), en rekke treffsikre og raffinerte skildringer i novelleform fra livet i den irske hovedstaden (hvorav novellen The Dead ble gjenstand for en vellykket filmatisering ved John Huston i 1987).
Selvbiografi
Så fulgte den selvbiografiske A Portrait of the Artist as a Young Man (1916, norsk oversettelse i 1948, filmatisert i 1979), hvor Joyce i intense og avslørende episoder forteller om gutten Stephen Dedalus frem til hans brudd med hjemmet og kirken og hans ekstatiske hengivelse til sitt kunstnerkall. Et fyldigere utkast til denne boken, Stephen Hero, er utgitt posthumt.
Ulysses
Joyce dyrket diktekunsten som en religion og gikk aldri på akkord med sin inspirasjon for å være anstendig eller lett forståelig. Hans kjemperoman Ulysses (1922, norsk oversettelse i 1993), et av de mest interessante og banebrytende verkene i moderne litteratur, utkom i Paris og var lenge forbudt i Storbritannia og USA på grunn av eksplisitte skildringer av seksualitet. Romanen følger Stephen Dedalus og ekteparet Bloom i deres mest intime tanker og handlinger fra time til time i løpet av 16. juni 1904. Et veldig oppbud av artistiske virkemidler er tatt i bruk for å tvinge en totalvisjon av tilværelsen inn i romanen: I lag på lag under den realistiske Dublin-skildringen ligger temaer fra historie, myte og litterær tradisjon, gjenspeilet med størst rikdom og fylde i den snuskete, patetiske og heroiske hovedpersonen Leopold Bloom. Ofte gjengis en av personenes tilfeldige tankestrøm (stream of consciousness) uten kommentarer, i det berømmelige sluttkapittelet også uten skilletegn.
Finnegans Wake
Enda lenger gikk han i sitt siste store verk, Finnegans Wake (1939, filmversjon i 1965), der selve ordene er oppløst som i drømme og sammensatt på nytt med brokker fra alle mulige språk, også norsk.
Joyce og nasjonalismen
Gjennomgående for Joyces forfatterskap er at han skriver om irske forhold, til tross for at han bodde utenlands mye av livet. Selv om han har parodiske skildringer av ekstrem nasjonalisme, har senere forskning vist – blant annet ved å se på foredrag og avisartikler han skrev i Trieste – at han hadde sympati for irenes frihetskamp og var kritisk til britisk imperialisme.
Resepsjon
Joyces verker har øvd stor innflytelse og har avfødt en mengde kritiske og forklarende arbeider. Det finnes foreninger og tidsskrifter viet studiet av ham, først og fremst James Joyce Quarterly (grunnlagt i 1963). I Trieste har en sommerskole viet til Joyces liv og verker blitt arrangert hvert år siden 1997.
Utgivelser
- Brevsamlingen Letters of James Joyce ble utgitt i tre bind av Stuart Gilbert og Richard Ellmann i 1957–1966.
- Joyces samlede artikler og essays, The Critical Writings of James Joyce, ble utgitt av Ellsworth Mason og Richard Ellmann i 1959.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Attridge, Derek, red. (2004): The Cambridge companion to James Joyce, andre utgave
- Beck, Warren (1969): Joyce's Dubliners: substance, vision, and art
- Blamires, Harry (1996): The new Bloomsday book : a guide through Ulysses, tredje utgave
- Costello, Peter (1992): James Joyce : the years of growth, 1882–1915
- Ellmann, Richard (1982): James Joyce, ny utgave
- Lagercrantz, Olof (1992): Om James Joyces Ulysses
- McCourt, John (2000): The years of Bloom : James Joyce in Trieste 1904-1920
- Nolan; Emer (1994): James Joyce and Irish Nationalism
- Tysdahl, Bjørn Johan (1968): Joyce and Ibsen : a study in literary influence
- Tysdahl, Bjørn Johan (2003): James Joyce : liv og diktning («Litteratur av og om Joyce»: 428–438)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.