Faktaboks

Ignaz Moscheles
Uttale
mˈoscheles
Født
23. mai 1794, Praha, Böhmen, Det østerrikske keiserriket (nå i Tsjekkia)
Død
10. mars 1870, Leipzig, Tyskland
Ignaz Moscheles, 1860
Ignaz Moscheles, 1860
Av /𝒲.

Ignaz Moscheles var en böhmisk (tsjekkisk) pianist, komponist og dirigent, den viktigste pianisten og improvisatøren etter Johann Nepomuk Hummel og før Frédéric Chopin.

Estetikk

Moscheles’ klaverspill utmerket seg med en distinkt klarhet, en perlende finger-briljans forsterket av forsiktig bruk av fortepedalen. De musikalske frasene ble tydelig og klart utformet, rytmikken fikk en presis utforming. Med tiden utviklet han en tydeligere lyrisk uttrykksfullhet i tillegg til en mer forfinet og ekspressiv pedalbruk. Alt dette fikk komponisten Robert Schumann (1810–1856) til å anse Moscheles for en av sin tids få pianister som til fulle var i stand til å utføre tidens alle forskjellige klaverstiler. Som komponist var Moscheles preget av tidens musikalske mote med romantiske og briljante, men noe overfladiske, salongkomposisjoner. Moscheles var en av de første som fremmet solo-konsertsjangeren. Moscheles var av den oppfatning at musikkens store periode var tiden fra Johann Sebastian Bach til og med Ludwig van Beethoven, mens han var mer avventende til retninger representert av Richard Wagner, Franz Liszt og Hector Berlioz selv om han ikke var ensidig negativ til den stil disse representerte.

Biografi

Moscheles begynte sine studier med Bedřich Davis Weber (1766–1842) ved konservatoriet i Praha. I 1808 flyttet han til Wien der han fortsatte med teoristudier for J. G. Albrechtsberger (1736–1809) og Antonio Salieri (1750–1825). Han ble i tillegg kjent med Giacomo Meyerbeer (1791–1864), Johann Nepomuk Hummel (1778–1837) og Friedrich Kalkbrenner (1785–1849).

I Wien ble han kjent som pianist og pedagog og en pasjonert beundrer av Beethovens klavermusikk. Han møtte Beethoven, og under hans overoppsyn utferdiget Moscheles det første klaveruttoget til operaen Fidelio.

I årene 1820–1825 foretok Moscheles sensasjonelle konsertreiser i en rekke land i Europa, blant annet Tyskland, Frankrike, England Tsjekkia og Østerrike. Han gjorde et sterkt inntrykk på Felix Mendelssohn da de møttes i Berlin i 1824, så sterkt at Mendelssohn uttrykte ønske om at Moscheles i 1846 skulle bli hovedlærer i klaver ved det nye konservatoriet som Mendelssohn hadde grunnlagt tre å tidligere i Leipzig i 1843. I 1826 flyttet Moscheles til London. Her fikk han sentrale stillinger i musikklivet frem til han flyttet til Leipzig i 1846. Han ble et fremtredende medlem av professorstaben ved Leipzigkonservatoriet i flere tiår, først og fremst i klaver. Edvard Grieg studerte med Moscheles i Leipzig da han var der i 1858–1862. Dette er hva Moscheles skrev på Griegs avgangsvitnemål: «Herr Grieg har under min ledelse spilt mine etyder med spesiell flid, og hans skjønne musikalske begavelse har utviklet seg meget.»

Verk i utvalg

Orkester

Klaverkonserter

  • Nr.1 i F-dur (1818) op. 45
  • Nr. 2 i Ess-dur (1821) op. 56
  • Nr. 3 i g-moll (1820) (op. 60/58?)
  • Nr. 4 i E-dur (1823) op. 64
  • Nr. 5 i C-dur (1830) op. 87
  • Nr. 6 i B-dur (1834) op. 90
  • Nr. 7 i c-moll (1835) op. 93
  • Nr. 8 i D-dur (1838) op. 96

Kammermusikk

  • «Introduction et Variations concertantes» for klaver, fiolin og cello op. 17
  • «6 Variations Concertantes» for klaver og fløyte eller fiolin op. 21
  • «Grand Sextuor» for klaver, fiolin, fløyte, 2 horn og cello, op. 35 (1815)
  • «Grande Sonate Concertante” for klaver og fløyte, op. 44
  • Sonate Concertante for klaver og fløyte eller fiolin, op. 79 (1828)
  • Klavertrio, op. 84 (1830)
  • Sonate for cello og klaver i E-dur, op. 121 (1850–51)

Solo klaver

  • Sonate i D-dur, op. 22
  • Sonate i B-dur, op. 27 (1814)
  • Grande Sonata, op. 41 (1816)
  • Sonata Melancolique, op. 49
  • 50 preludier, op. 73
  • Toccata i fiss-moll, op. 134 (1860)

Klaveretyder

  • 24 Etudes, op. 70
  • 12 Etudes, op. 95 (1837)
  • 2 Etudes, op. 98 (1840)
  • 2 Etudes, op. 105 (1841)
  • Grosse Concert-Etude, op. 126 (1856)

Firhendig klaver

  • Rondo Brillant, op. 30 (1814)
  • Grande Sonata, op. 47
  • Grande Sonate Symphonique nr. 2 i h-moll, op. 112 (1845)
  • 3 karakterstykker, op. 142 (1869)

Sanger

  • 6 Lieder, op. 97 (også utgitt som op. 79, 1840)
  • 6 Lieder, op. 117 (1847)
  • «6 Gesänge für eine Singstimme mit Begleitung des Piano», op. 119
  • 6 Lieder, op. 131
  • 5 duetter for sopran og alt med klaver, op. 132

I tillegg en rekke verk uten opusnummer herunder kadenser til Beethovens klaverkonserter

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Conway, David: Jewry in Music: Entry to the Profession from the Enlightenment to Richard Wagner. Cambridge (2011).
  • Kroll, Mark: Ignaz Moscheles and the Changing World of Musical Europe. Woodbridge.(2014).

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg