Horten

Berggrunnen består av Oslofeltets magmatiske bergarter, vesentlig lavaer. Det lange og smale Borrevannet ligger i en sprekkesone. De lavere partiene er dekket av marine avsetninger, særlig i sør der Vestfoldraet krysser kommunen. I nord ligger Østøya, Mellomøya og Løvøya som avgrenser Hortens havnebasseng i nord. I Oslofjorden ligger Bastøy (2,23 kvadratkilometer). Den fredede mistelteinen vokser i store mengder på Karljohansvern og andre steder i Horten, gjerne innplantet i alleer.

I tillegg til naturreservatene omtalt i artiklene Bastøy, Borrevannet, Løvøya og Åsgårdstrand er det i Horten kommune følgende naturreservater: Frebergsvik og Falkensten (edelløvskog), Adalstjern (myr og edelløvskog) og Vealøs (sjøfugl og våtmark). Falkenstendammen som er levested for flere nasjonalt sjeldne og truede dyrearter, spesielt vannfugl og insekter, er et dyrefredningsområde. Den nasjonalt sjeldne og utrydningstruede kammarimjelle førte til opprettelsen av Reverompa plantefredningsområde i 2006.

Øst på Mellomøya ble et 13 mål stort område vernet i 2006 for å bevare en forekomst av den sjeldne arten lodnefiol og dens livsmiljø. I kommunen er det to biotopvernområder: Bueskjær og Østøyskjæret. Tordenskjoldeika nær havneområdet er et meget gammelt tre, kanskje så mye som 700 år gammelt. Ifølge lokalhistoriske kilder skal Peter Wessel Tordenskiold ha brukt eika til å fortøye skip i. Det ble fredet i 1921 som et naturminne. I alt er åtte prosent av kommunens areal vernet etter naturmangfoldloven.

Rundt halvparten av kommunens areal er skog og i underkant av en tredjepart er dyrket mark.

Tre firedeler av kommunens innbyggere bor i Horten tettsted. Mindre tettsteder er Åsgårdstrand ved kysten i sør, og Nykirke og Skoppum ved Vestfoldbanen. Horten er den kommunen i fylket som har størst andel av befolkningen bosatt i tettbygde strøk: 95 prosent. I perioden 2015–2024 var det en befolkningsvekst i kommunen på 3,9 prosent, mot 8,6 prosent i fylket som helhet. Horten hadde den svakeste veksten blant vestfoldkommunene i denne perioden.

Horten er en industrikommune. I 2021 var 21 prosent av arbeidsplassene i industrien, mer enn i noen av de øvrige vestfoldkommunene. Viktigste industrigrener er elektronikkindustri, elektroteknisk industri (blant annet Kongsberg Maritime AS, Kongsberg Norcontrol IT A/S, Simrad Horten AS og GE Vingmed Ultrasound AS) og verkstedsindustri. Forskningsparken Vestfold Innovation Park på Bakkenteigen er et møtested mellom industri, akademia og virkemiddelapparatet og et samlingspunkt for kunnskapsutvikling, forskning og nyskapning, blant annet innenfor mikro- og nanoteknologi og maritime applikasjoner. RS Sjøredningsskolen AS har hovedkontor på Langgrunn sør for bysentrum.

Sjøforsvarets virksomhet i Horten var tidligere en viktig næring, men etter at marinen flyttet hovedbasen til Bergen, og Horten Verft ble slått konkurs og nedlagt i 1987, har næringsstrukturen vært i stor endring.

Horten er en viktig landbrukskommune med matjord av høy kvalitet som gir grunnlag for kornproduksjon.

Dagsavisen Gjengangeren, som kommer ut i Horten, hadde i 2019 et opplag på 6464.

Vestfoldbanen har stasjon på Skoppum. Sidelinjen for godstrafikk til Horten by er nedlagt og sporet fjernet. Fergeforbindelse Horten–Moss (Bastø Fosen) går 1–4 ganger per time og tar cirka 30 minutter. Fergen frakter omkring 1,8 millioner kjøretøy og om lag 3,7 millioner passasjerer per år. 1. mars 2021 ble verdens største helelektriske ferge satt i drift på denne strekningen. Trafikkhavnen benyttes primært av lokale og regionale aktører, spesielt innen stålbransjen. Horten Havnevesen KF er partner i Havnealliansen, som også omfatter Moss Havn KF og Borg Havn IKS.

Helt i vest går E18 gjennom kommunen. Fra Kopstadkrysset ved E18 går fylkesveg 310 til Horten, mens riksveg 19 går fra Undrumsdalskrysset ved E18 til Horten. Herfra går riksveg 19 via Borre kirke og derfra fylkesveg 325 til Tønsberg. Ved Ra på denne veien tar fylkesveg 311 av til Åsgårdstrand, derfra går en ytre vei over Slagen til Tønsberg.

Forsvarets forskningsinstitutts avdeling for maritime systemer ligger i Horten.

Det er flere videregående skoler med ulike studieretninger i Horten. Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har studiested på Bakkenteigen i Horten kommune, hvor det er cirka 5000 studenter fordelt på 80 studier. Studiene her fører blant annet fram til skipsoffiser, lærer, barnehagelærer, sykepleier, økonom og ingeniør. På Bakkenteigen er også Fagskolen i Vestfold og Telemark.

Kystverkets beredskapssenter er lokalisert i Horten. Andre institusjoner i kommunen er landsfengselet på Bastøy og Nordre Vestfold tingrett.

Horten hører til Sør-Øst politidistrikt, Vestfold tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Vestfold regionråd sammen med Holmestrand, Larvik, Færder, Sandefjord og Tønsberg.

Horten kommune tilsvarer de fire sokna Borre, Horten, Nykirke og Åsgårdstrand i Nord-Jarlsberg prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Horten til Jarlsberg fogderi i Jarlsberg og Larviks amt.

Utviklingen av tettstedet Horten har nær sammenheng med Sjøforsvarets aktivitet i byen. Ved kongelig resolusjon i 1818 ble Horten utpekt til orlogsstasjon etter Fredriksvern (Stavern), og marinehavnen ble anlagt i bukta innenfor Ratanger, halvøya i nordøst. Marinens hovedverft ble også lagt til Horten, og i 1855 fikk hele marineanlegget navnet Karljohansvern, og lå her fram til 1940. Sjøkrigsskolen ble overført fra Fredriksvern til Horten i 1864, men flyttet til Bergen i 1960. Marinens hovedbase ble i 1963 flyttet fra Horten til Haakonsvern ved Bergen. Befalsskolen for Sjøforsvaret lå i Horten fram til 2009, da den ble flyttet til Bergen. Horten ble ladested i 1857 og kjøpstad i 1907. Under andre verdenskrig ble Karljohansvern bombet av britiske fly 23. februar 1945, og verftet ble totalskadd. Det ble bygd opp igjen som sivil statseid bedrift i 1948, men nedlagt i 1987.

Horten kirke på Karljohansvern er hovedkirke for Nord-Jarlsberg prosti. Kirken som er tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch, er bygd i nygotisk stil. Den ble innviet i 1855 som garnisonskirke for Marinens hovedbase. Da Haakonsvern orlogsstasjon ble Sjøforsvarets hovedbase i 1962, ble kirken overdratt til Horten by og senere til Horten kommune. I kommunen er det tre kirker fra middelalderen: Borre kirke (1100-tallet), Nykirke kirke (som antas å være bygd rundt 1100) og Løvøya-kapellet (1200-tallet, restaurert og gjenåpnet i 1950). Borre kirke er en av landets mest severdige kirker fra middelalderen. Kirken er blant de cirka 360 kirkene i landet hvor det ble holdt valg til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Ved kirken ligger Borreparken som ble innviet i 1932. Parken, som omfatter 180 mål, har Nordens største samling av kongegraver (Borrehaugene). Hvert år er det et vikingmarked ved parken. I tilknytning til Borrehaugene ligger Midgard vikingsenter for vikingtidshistorie, med utstillinger. Senteret er en del av Vestfoldmuseene.

I Voldskogen nord for dette senteret åpnet i juli 2013 Gildehallen, som er konstruert etter ledende teorier om hvordan høvding- og kongehaller så ut i vikingtiden. Gildehallen, som er utstyrt med vakre treskjæringer, har plass til 120 personer. Med en høyde på tolv meter er den Nord-Europas høyeste gildehall.

I Horten by ligger Marinemuseet på Karljohansvern, som er et av de nasjonale festningsverker. Det anerkjente fotomuseet Preus museum og et lokalhistorisk senter er også lokalisert på Karljohansvern. Redningsselskapets museum lå tidligere i Horten, men dette museet er nå pakket ned i kasser i påvente av ny lokalisering utenfor kommunen.

Maleren Edvard Munch tilbrakte mye tid i Åsgårdstrand; huset han kjøpte i 1897 er bevart og er et museum åpent for publikum. Kihlegalleriet, som holder til ved siden av Apenesgården, har en permanent utstilling av maleren og grafikeren Harald Kihle. På Semb Hovedgård opprettet Jacob Sverdrup i 1825 den første landbruksskole i Norge.

Kommunevåpenet (godkjent i 1907 som det første våpen kong Haakon VII godkjente) er todelt. Første felt viser et panserskip foran en borg og henspiller på Horten som marinens hovedbase, andre felt har på sølvfarget bunn en fembladet rose som viser til byens hager. Våpenet er Hortens gamle byvåpen som ble overtatt av den nye, sammensluttede kommunen.

Navnet Horten er foreslått av Hans Ross å ha sammenheng med dialektordet hort, den ytre, knudrete barken på eldre trær, norrønt hǫrt(r), ‘noe ujevnt, ruklete’. Oluf Rygh foreslår sammenheng med norrønt helkn, hǫlkn, ‘steingrunn‘ eller ’ly, tilfluktssted’.

• Borre
• Horten – tettsted
• Nykirke
• Skoppum
• Vestfold
• Åsgårdstrand

• Horten kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Horten
• Geologiske kart – NGU

• Baggethun, Rolf: Det hendte i de dage: glimt fra Borre og Horten i en svunnen tid, 1972. Les boka på nb.no
• Baggethun, Rolf: Horten: ferjestedet som ble marinestasjon og by, 1960. Les boka
• Baggethun, Rolf: I dur og moll: glimt fra Horten og Borre i gamle dager, 1976, isbn 82-09-01360-2. Les boka
• Lillevold, Eyvind, red.: Borre bygdebok, 1954. Les boka
• Pedersen, Endre: Gjengangeren : glimt fra Hortens historie, 2008, isbn 978-82-92926-00-0.
• Preus, Leif: Kjære Horten!, 1990, isbn 82-992223-0-3. Les boka
• Stamsø, Trond & Kåre Fasting: Skipsbygging på Horten gjennom 150 år: 1818–1968, 1968. Les boka