Hollandsk syke er et begrep som beskriver avindustrialisering som følge av eksport av naturressurser. Spesielt knyttes fenomenet til funn av store mengder naturressurser, for eksempel olje, som fører til rask vekst i eksport av den gjeldende naturressursen, og konsekvensene det får for landets øvrige økonomi.
engelsk: Dutch Disease
Begrepet Hollandsk syke ble første gang ble brukt i 1977 i en artikkel i tidsskriftet The Economist for å beskrive konsekvensene av de store gassforekomstene på Groningen-feltet utenfor Nederland for den nederlandske økonomien.
Nederlands industriproduksjon hadde stagnert samtidig som den nederlandske valutaen var kraftig styrket. Dette hang sammen med at gassforekomstene førte til en overføring av ressurser fra konkurranseutsatt til skjermet næring. Det samme har vi sett også i andre land som har hatt store forekomster av naturressurser. Bekymringer knyttet til hollandsk syke er en av årsakene til at den norske staten har innført handlingsregelen.
Mekanismene som fører til hollandsk syke kan beskrives ved to effekter: inntektseffekten og ressursflytningseffekten.
Ressursflytningseffekten består i at utvinning av naturressurser gjør krav på arbeid og kapital, som må flyttes fra andre sektorer i økonomien.
Inntektseffekten oppstår ved at økte inntekter fra ressursutvinning fører til økt etterspørsel etter varer og tjenester. Ettersom varer og tjenester som er produsert i skjermet næring ikke kan importeres fra utlandet presser den økte etterspørselen prisene i denne næringen opp. Dette igjen fører til at arbeid og kapital flyttes fra konkurranseutsatt til skjermet næring.
Begge effekter fører til høyere priser på varer og tjenester produsert i skjermet næring, det vil si en realappresiering, og en krymping av konkurranseutsatt næring. Dersom inntektseffekten dominerer vil vi også se en større skjermet næring.
Om fenomenet hollandsk syke virkelig fortjener å bli kalt en sykdom er et åpent spørsmål. På den ene siden er overføringen av ressurser fra tradisjonell konkurranseutsatt næring til skjermet næring en samfunnsøkonomisk optimal respons på økte valutainntekter fra naturressurser.
På den annen side har det blitt trukket fram at en krymping av konkurranseutsatt sektor er hemmende for økonomisk vekst dersom denne næringen i større grad enn skjermet sektor genererer produktivitetsforbedringer.
Andre igjen har pekt på at det kan føre til et reverseringsproblem når naturressursene en gang tar slutt og valutainntektene synker.
Ettersom etterspørselen etter varer og tjenester fra skjermet næring synker vil samfunnsøkonomisk optimal allokering tilsi at konkurranseutsatt næring bygges opp igjen. Dette kan imidlertid være tidskrevende. Hvis lønninger i tillegg er stive nedover, det vil si at arbeidstakerne ikke aksepterer lavere lønninger, kan det resultere i økt arbeidsledighet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.