Guayaquil er den nest største byen i Ecuador med 2,7 millioner innbyggere. Den var lenge landets aller største, men ble forbigått av hovedstaden Quito i 2019.
Guayquil ligger ved Stillehavskysten og elven Guayas. Den er hovedstad i kantonen med samme navn og i provinsen Guayas. Byen ble offisielt grunnlagt av spanske conquistadorer i 1543.
Guayaquil deles inn i 16 urbane sokn (parroquias) som utgjør byen Guayaquil. Sammen med ytterligere fem rurale sokn utgjør dette kantonen Guayaquil. Blant disse er øya Puna, som ligger i Guayaquil-golfen.
Guayaquil ledes av et byråd med en direkte valgt borgermester i spissen.
Elven Guayas, som går gjennom Guayaquil, er den største i Ecuador og den største som renner ut i Stillehavet fra Sør-Amerika. Den dannes av flere bielver som har sine utspring i Andesfjellene. De to største, Daule og Babahoya, flyter sammen like nord for Guayaquil.
Den mindre fjellkjeden Chongón-Colonche skjærer gjennom byen og danner noen høyder i det ellers flate landskapet.
Guayaquil har flere naturreservater i nærheten, deriblant mangroveskogene El Salado og Churute.
Katedralen i Guayaquil ble konstruert i perioden 1924 til 1937. Den opprinnelige bygningen fra 1547 ble bygget i tre og ble ødelagt av en brann i 1692. Katedralen tjener også som sete for erkebiskopen.
Guayaquil har flere universiteter. Man regner med at det er samlet 120 000 studenter i byen. De viktigste er det statlige Universidad de Guayaquil, den tekniske høyskolen ESPOL og det katolske universitet Universidad Catolica Santiago de Guayaquil. Flere av landets fremste politikere, deriblant tidligere president Rafael Correa har studert ved det sistnevnte.
Blant museene framheves byens offisielle museum, Museo Municipal de Guayaquil, som viser arkeologiske gjenstander fra gamle indianske kulturer, dokumenter fra kolonitida, personlige effekter fra heltene i frigjøringskampen mot Spania og fotografier fra begynnelsen av 1900-tallet. Et annet er MAAC beliggende ved strandpromenaden Malecón 2000. De har en samling på rundt 50 000 arkeologiske funn og 3000 moderne kunstverk.
Byen Guayaquil er landets tettest befolkede område og har en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekt på 2,5 prosent.
Som i Ecuador for øvrig er det en etnisk sammensatt befolkning. I henhold til folketellingen i 2010 identifiserte de spurte seg som følger:
Sammenliknet med Quito er det vesentlig flere hvite og afroecuadorianere og tilsvarende færre mestiser og urfolk. Andelen urfolk i lavlandet har holdt seg lav helt siden epidemiene europeerne brakte med seg fra Europa herjet med vesentlig høyere intensitet enn i høylandet.
Guayaquil har vært en hjørnestein i Ecuadors økonomi på grunn av sin store havn. Her styres det meste av landets import og eksport. Landbruksprodukter fra omkringliggende områder, rekeoppdrett og fiske av tunfisk er viktige eksportprodukter.
Til tross for denne aktiviteten er arbeidsledigheten 11 prosent. Mange livnærer seg i ikke offentlig registrerte virksomheter.
Guayaquil har en internasjonal flyplass, Aeropuerto Internacional José Joaquín de Olmedo, beliggende sentralt i byen.
Bussterminalen med destinasjoner til hele Ecuador, samt Peru, ligger også sentralt.
Offentlig transport er godt utviklet med nærmere 17 000 kjøretøyer, inkludert drosjer. Det sentrale nettet kalles Metro og krysser hele byen. Det ble anlagt i 2006.
Hele byen er ganske flat med få høye bygninger. Høydene Cerro Santa Ana og Cerro Carmen er naturlige blikkfang. På den første er det oppført et fyrtårn, på den andre troner en lokal TV-stasjon.
Sentrum er fra gammelt av etablert ved Cerro Santa Ana og elven Guayas. Langs elven er det oppført en strandpromenade som har fått navnet Malecón 2000. Her er det etablert et stort rekreasjonsområde med parker, restauranter og lekeplasser. Der den møter Cerro Santa Ana ligger den nyoppussede bohembydelen Las Peñas.
I midten av Malecón 2000 står et monument som viser det berømte møtet mellom Sør-Amerikas to store befriere, Simon Bolivar og San Martin, i Guayaquil i 1822. Her begynner også hovedgaten 9. de octubre. Hvis man følger denne, vil man passere en del av de mest sentrale byggverkene i byen, blant annet katedralen og Parque Seminario. Den siste går også under navnet Iguana-parken ettersom levende iguaner holder til i trærne der.
Nord for sentrum er flyplassen og rutebilstasjonen. Her er også mange hoteller, kjøpesentre og universiteter. Sør for sentrum ligger de fattigere bydelene.
Guayaquil var ikke underlagt inkariket ved spanjolenes ankomst, slik som Quito og Ecuadors fjelland for øvrig.
Gjennom tiden har området hatt bosettinger fra forskjellige kulturer, hvilket rike funn etter utgravninger vitner om. På 1500-tallet var det flere stammer som holdt til der.
Spanjolene trengte et anløp for skipene sine, og elveutløpet innerst i Guayaquilgolfen var ideelt. De møtte imidlertid motstand fra de lokale stammene. Conquistadoren Sebastian de Benalcazar gjorde det første forsøket på etablering i 1534. Bebyggelsen ble kort tid etter rasert av Chone-stammen og de fleste innbyggerne drept. Først i 1547 regner man den endelige grunnleggelsen av Guayaquil.
På grunn av rik tilgang på trevirke etablerte Guayaquil seg raskt som den viktigste skipsbyggervirksomheten i Sør-Amerika, samtidig som den var en viktig handelshavn.
På 1500- og 1600-tallet ble byen flere ganger angrepet av franske og engelske pirater. I 1684 ble den nærmest totalt ødelagt. Guayaquileñerne gjenoppbygde den med et vesentlig sterkere kystforsvar. Piratvirksomheten var da også i ferd med å avta.
I 1764 ble den igjen ødelagt, denne gang av en bybrann.
I 1820 erklærte Guayaquil seg uavhengig av kolonimakten Spania. Den var en stund selvstyrt før den ble innlemmet i Stor-Colombia sammen med resten av dagens Ecuador og Venezuela. Da Stor-Colombia opphørte i 1830 ble den en del av Ecuador.
Byen opplevde en voldsom økonomisk og befolkningsmessig vekst på slutten av 1800-tallet på grunn av en stigende etterspørsel etter kakao i verden. Mange familier ved kysten la med dette grunnlaget for rikdom og politisk innflytelse som fortsatt gjør seg gjeldende i våre dager. Samtidig var byen preget av slum og rammet av flere epidemier, som gulfeber.
På 1920-tallet vokste fagbevegelsen i landet fram. De var særlig aktive i Guayaquil. Den 15.november 1921 foretok politiet en massakre av flere hundre streikende arbeidere. Datoen markeres årlig av fagbevegelsen i landet.
Fra 1992 har byen vært styrt av det kristeligdemokratiske partiet PSC. Det har vært flere konflikter mellom byen og sentralmakten i hovedstaden. Tidligere kommunale instanser, som politiet, har blitt overført til staten og det har vært uenighet om statlige overføringer til for eksempel transportsektoren.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.