Guayaquil var ikke underlagt inkariket ved spanjolenes ankomst, slik som Quito og Ecuadors fjelland for øvrig.
Gjennom tiden har området hatt bosettinger fra forskjellige kulturer, hvilket rike funn etter utgravninger vitner om. På 1500-tallet var det flere stammer som holdt til der.
Spanjolene trengte et anløp for skipene sine, og elveutløpet innerst i Guayaquilgolfen var ideelt. De møtte imidlertid motstand fra de lokale stammene. Conquistadoren Sebastian de Benalcazar gjorde det første forsøket på etablering i 1534. Bebyggelsen ble kort tid etter rasert av Chone-stammen og de fleste innbyggerne drept. Først i 1547 regner man den endelige grunnleggelsen av Guayaquil.
På grunn av rik tilgang på trevirke etablerte Guayaquil seg raskt som den viktigste skipsbyggervirksomheten i Sør-Amerika, samtidig som den var en viktig handelshavn.
På 1500- og 1600-tallet ble byen flere ganger angrepet av franske og engelske pirater. I 1684 ble den nærmest totalt ødelagt. Guayaquileñerne gjenoppbygde den med et vesentlig sterkere kystforsvar. Piratvirksomheten var da også i ferd med å avta.
I 1764 ble den igjen ødelagt, denne gang av en bybrann.
I 1820 erklærte Guayaquil seg uavhengig av kolonimakten Spania. Den var en stund selvstyrt før den ble innlemmet i Stor-Colombia sammen med resten av dagens Ecuador og Venezuela. Da Stor-Colombia opphørte i 1830 ble den en del av Ecuador.
Byen opplevde en voldsom økonomisk og befolkningsmessig vekst på slutten av 1800-tallet på grunn av en stigende etterspørsel etter kakao i verden. Mange familier ved kysten la med dette grunnlaget for rikdom og politisk innflytelse som fortsatt gjør seg gjeldende i våre dager. Samtidig var byen preget av slum og rammet av flere epidemier, som gulfeber.
På 1920-tallet vokste fagbevegelsen i landet fram. De var særlig aktive i Guayaquil. Den 15.november 1921 foretok politiet en massakre av flere hundre streikende arbeidere. Datoen markeres årlig av fagbevegelsen i landet.
Fra 1992 har byen vært styrt av det kristeligdemokratiske partiet PSC. Det har vært flere konflikter mellom byen og sentralmakten i hovedstaden. Tidligere kommunale instanser, som politiet, har blitt overført til staten og det har vært uenighet om statlige overføringer til for eksempel transportsektoren.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.