Guatemala

Landet består av en rekke fjellkjeder og høylandsplatåer, foruten en kystslette langs Stillehavskysten og et jungelkledt lavland, Petén, i nord. Fjellkjeden ut mot Stillehavet er vulkansk. Åtte av de 37 vulkanene er aktive. Den ustabile geologien medfører også hyppige jordskjelv; sist i 1976 da 25 000 mennesker omkom.

Med vinder inn fra begge hav mottar det aller meste av landet rikelig nedbør. Gjennomsnittet varierer fra 4000 millimeter der fjellene skråner ned mot Stillehavet i sør og Petén i nord, og 400 millimeter enkelte steder i innlandet. Kombinasjonen av vulkansk jordsmonn, subtropisk beliggenhet og dramatiske høydeforskjeller gjør at Guatemala har en eksepsjonelt høy biodiversitet. Årlig middeltemperatur er 15 grader i høylandet og 28 grader ved kystene.

Guatemala ligger i orkanbeltet og er utsatt for klimasvingningene som forårsakes av El Niño. Hyppige orkaner i tillegg til vulkanutbrudd og jordskjelv gjør Guatemala svært utsatt for ekstremvær. De siste tiårene har klimaendringer og økt bosetting i utsatte områder gjort landet ytterligere sårbart.

Provinsen Petén i nord er et flatt kalksteinsplatå. I dag er Petén Guatemalas tynnest befolkede område. Tusen år tilbake i tid var området tett oppdyrket og her nådde mayakulturen et høydepunkt.

Elvene i høylandet er korte og strie, og innsjøene små. Unntaket er den 130 kvadratkilometer store Atitlánsjøen som fyller en kaldera etter en stor vulkan som imploderte for 84 000 år siden. Omkranset av tre vulkaner regnes stedet som et av jordens vakreste. Nord- og østover fra høylandet flyter landets lengste og største elver. Mest vannrik er Usumacinta som danner grensa til Mexico, og lengst er Motagua (486 kilometer) med utløp i Det karibiske hav. På den karibiske siden ligger også landets største innsjø, Lago de Izabal (590 kvadratkilometer).

Om lag tolv prosent av landet er dyrket mark, cirka 24 prosent er beiteland, og skog dekker 34 prosent. På Stillehavskysten og i Petén dominerer storgods hvor det blant annet dyrkes sukker, bomull og palmeolje. I høylandene dominerer småbruk, her er mais og bønner samt frukt og grønnsaker de viktigste avlingene. Kaffe, som lenge var Guatemalas viktigste eksportprodukt, dyrkes vesentlig i skråningene mellom høy- og lavland hvor temperaturen er gunstig.

• Les mer om Guatemalas geografi, planteliv i Guatemala og dyreliv i Guatemala.

Fødselsraten (24,6 per 1000) er den høyeste i Amerika, og det samme er spedbarnsdødeligheten (23,5 per 100 000). Rundt 40 prosent av befolkningen er 15 år eller yngre. Forventet levealder er 74 år for kvinner og 70 år for menn. Landet er preget av svært store sosiale og økonomiske forskjeller og utbredt fattigdom. Det antas at ti prosent av befolkningen har utvandret siden 1980 som følge av krig, fattigdom og naturkatastrofer, de aller fleste til USA.

Guatemala er det minst urbaniserte landet på den vestlige halvkule. Rundt halvparten av innbyggerne bor i et av cirka 9000 små bygdesamfunn. Dette gjelder særlig mayaene i høylandene. Med sine 2,8 millioner innbyggere er Guatemala by landets industrielle og administrative sentrum.

Spansk er offisielt språk, men det tales også en rekke urfolksspråk av mayafamilien samt xinca (et språkisolat) og garífuna (et karibisk språk). Akademiet for mayaspråk anerkjenner 21 forskjellige mayaspråk; størst er k'iche', mam, kaqchikel og q’eqchí. Avstanden mellom dem er som mellom de germanske språkene.

Om lag 40 prosent av befolkningen er urfolk, hvorav de langt fleste tilhører forskjellige mayagrupper. K’iche’ er den største med omtrent to millioner mennesker. 40 prosent er ladinoer. Cirka 18 prosent er hvite, etterkommere av spanske kolonister og senere immigranter fra Europa. Til dette mangfoldet kommer om lag 15 000 xinca og 60 000 garífuna.

Det hvite mindretallet dominerer økonomi og offentlig administrasjon. Det store flertallet av urfolkene er fattige og deltar lite i det nasjonale politiske liv. Etter borgerkrigens slutt har mayaer i økende grad etablert seg i regional økonomi og handel, samt i lokalpolitikk, men er stadig forfordelt med hensyn til offentlige tjenester som utdanning og helse. De aller fleste mayasamfunn opprettholder sine egne tradisjoner med lokalt basert politisk og kulturell autonomi.

47 prosent av befolkningen regner seg som katolikker, mens 42 prosent anser seg som protestanter (evangélicos). Blant de siste er langt de fleste pinsevenner. Hvor mange som følger mayareligion – en type sjamanisme – er uklart da mange konsulterer mayaprester ved siden av å delta i kristent menighetsliv.

• Les mer om Guatemalas befolkning.

Guatemala er en presidentstyrt demokratisk republikk. Den lovgivende makt ligger i Kongressen. Den dømmende makt ligger i et uavhengig rettsvesen med Høyesterett i spissen. I mayadominerte områder har årlig valgte grendeordførere (alcaldes comunales) lokal domsmyndighet. Grunnloven og fredsavtalene slår fast at Guatemala er et multikulturelt samfunn. Grunnloven gir også det øverste valgtribunalet rang av uavhengig statsmakt med ansvar for å avvikle valg på alle nivåer hvert fjerde år.

Administrativt er republikken delt inn i 22 provinser (departamentos) som videre er delt inn i 340 kommuner (municipios), hvorav 180 har et flertall av mayaer. I mayaområdene vil alle beboere tilhøre et lokalsamfunn (cantón) som velger sine egne styringsorganer.

Guatemalas politiske partier er svake, kortlivede og i stor grad organisert rundt sterke og antatt valgbare personligheter. Utover på 2010-tallet er valgkampene i økende grad blitt infiltrert av svarte penger. Pengene kommer fra korrupt omgang med offentlige midler samt transport av narkotika fra Sør-Amerika til USA.

Guatemalas væpnede styrker omfatter hær, marine og luftvåpen samt en elitestyrke (kaibil) og en presidentgarde. Det er allmenn verneplikt for alle menn mellom 18 og 49 år. Den stående styrken ble redusert med to tredeler etter fredsavtalen, til rundt 20 000.

Guatemala er et av FNs opprinnelige medlemsland og er en aktiv deltaker i FNs særorganisasjoner samt regionale organisasjoner som OAS og Det sentralamerikanske fellesmarkedet.

• Les mer om Guatemalas politiske system og Guatemalas forsvar.

Sammen med det sørlige Mexico utgjør Guatemala kjerneområdet i en 4000–5000 år gammel tradisjon kjent som mayakultur. Foruten jordbruk basert på mais er mayakultur særmerket ved sine komplekse kalendersystemer, et sofistikert skriftsystem og monumentalarkitektur (pyramider) av stein. I såkalt klassisk tid (fra 250 til 900) var hele Petén tett befolket, og ruinene vi ser i dag – deriblant Tikal – ble til. Rundt år 800 kollapset mayastatene i Petén, sannsynligvis på grunn av klimaendringer og intensiv krigføring, men tradisjonene fortsatte i høylandene inntil den spanske erobringen.

Det spanske herredømmet ble innledet med Pedro de Alvarados seier over k’iche’-prinsen Tekun Umán i 1522. Da var allerede sykdommer fra Europa og Afrika i ferd med å ta livet av halvparten av den opprinnelige befolkningen. Etter å ha flyttet hovedstaden i kolonien et par ganger på grunn av flom og jordskjelv, ble Guatemala by grunnlagt i 1541 der hvor Antigua nå ligger. Antigua ble også ødelagt en rekke ganger, og hovedstaden ble flyttet dit den nå ligger i 1776.

Som ellers i det spanske imperiet ble urbefolkningen kristnet og samlet i landsbyer. I realiteten fortsatte mayaer flest å bo i små grendelag og besøkte landsbyen på kirke- og markedsdager. Dette spredte bosetningsmønsteret preger landet stadig.

Uavhengigheten i 1821 ble til som del av en opprørsbølge over hele Spansk Amerika. I Mellom-Amerika var eliten splittet mellom liberale og konservative i synet på hvordan den nye staten skulle organiseres samt hvorvidt man skulle danne en føderasjon. I dette spillet var Guatemala den konservative og kirkevennlige bastionen. Føderasjonen falt fra hverandre i 1841 og landet gikk inn i en konservativ periode.

I 1871 ble en periode med liberale reformer innledet samtidig som kaffedyrking ble den viktigste næringsveien. Staten tilskyndet kaffeproduksjonen gjennom omfattende ekspropriering av jord. Mayaer fra disse områdene ble fordrevet samtidig som kaffegodsene ble avhengig av at mayaer sto for innhøstingen. Godseierne var dels familier fra den gamle eliten, dels immigranter fra Europa, deriblant en betydelig tysk kontingent. Denne plantasjeøkonomien danner grunnlaget for den skjeve jordfordelingen som stadig preger landet.

Samtidig som kaffeøkonomien befestet gamle klasseskiller, la inntektene herfra grunnlaget for en moderne stat og en gryende industri. Krakket i verdenshandelen i 1929 innledet en periode med et autoritært diktatur under president Jorge Ubico Castañeda (1878–1946).

I 1944 ble Ubico styrtet etter omfattende protester. Tiårsperioden fram til 1954 er kjent som Revolusjonen. Presidentene Juán José Arévalo og Jacobo Árbenz iverksatte en rekke reformer for å modernisere samfunnet. Forsøket på en jordreform utfordret imidlertid både innenlandske godseiere og utenlandske økonomiske interesser. I 1954 ble regjeringen styrtet av en opprørsbevegelse som fikk utstrakt støtte fra USA.

Kontrarevolusjonen avfødte nye opprørsbevegelser, først fra de militære rekker selv, siden mer og mer inspirert av revolusjonen på Cuba og studentopprørene på 1970-tallet. Presidentvalgene ble mer og mer dominert av de militære, valgfusk ble alminnelig og sosiale protester ble møtt med stadig hardere midler. Mot slutten av 1970-tallet oppsto ulike marxist-leninistiske opprørsbevegelser som slåss for en sosialistisk revolusjon.

I løpet av 1980 og 1981 nådde krigen sitt høydepunkt. Hæren massakrerte hele landsbyer i mayadominerte områder. Arkitektene bak hærens brutale offensiv, hærsjef Benedicto Lucas García og president Efraín Ríos Montt, ble selv styrtet i 1983. Kuppleder Óscar Mejía Víctores innledet en demokratiseringsprosess og gjennomførte valg på grunnlovgivende forsamling i 1986. Kristendemokraten Vinicio Cerezo Arévalo vant presidentvalget samme år og ledet Guatemala inn i fredsforhandlinger parallelt med tilsvarende forhandlinger i Nicaragua og El Salvador.

Fredsavtalene ble signert i 1996 etter en lang prosess i regi av FN og en vennegruppe av land der også Norge var med. De la grunnlaget for omfattende reformer av staten og ble i 2004 gitt konstitusjonell rang.

I det første tiåret etter freden lyktes landet med å avvæpne opprørerne og redusere hæren betydelig, men økonomien fikk ikke noe avgjørende løft. Reformer i rettsvesen og politikk har stoppet opp parallelt med at Guatemala i stadig sterkere grad er trukket inn i internasjonal narkotikatrafikk og statsmaktene stadig mer infiltrert av svarte penger og korrupsjon.

• Les mer om Guatemalas historie og Guatemalas samtidshistorie.

Guatemala har den tiende største økonomien i Latin-Amerika. Landet regnes som et mellominntektsland, men fordelingen av inntektene er blant de skjeveste i verden. Økonomien er på jordbruk, både i form av produksjon av basisvarer (mais, bønner) på småbruk i høylandene og i form av kapitalistiske storgods som produserer kaffe, bananer, sukker og storfekjøtt i lavlandet. Industrien består vesentlig av montering av importerte produkter samt bearbeiding av matvarer for det sentralamerikanske markedet.

Jordbruk står for rundt 13,5 prosent av BNP, samtidig som næringen sysselsetter 31 prosent av arbeidsstokken. Industri står for cirka 24 prosent og servicenæringene for cirka 63 prosent. Verdien av midlene migranter i USA sender hjem er beregnet til ti prosent av BNP.

I takt med allmenn liberalisering av økonomien etter borgerkrigen, har landet også utviklet en eksportrettet produksjon av ferske grønnsaker, frukt, blomster og krydder. Blant de nye eksportnæringene har også fiske av reker og skalldyr en viktig plass.

Investeringsnivået forblir lavt på grunn av høy kriminalitet, lavt kvalifisert arbeidskraft og dårlig infrastruktur. Mens veksttakten nådde opp i fire prosent per år fram til finanskrisen i 2008–2009 har den siden falt til rundt tre prosent. Med en befolkningsvekst på rundt to prosent har fattigdommen vært økende i Guatemala i tiåret etter 2010.

USA er den langt viktigste handelspartneren. 40 prosent av landets eksport går dit, 11 prosent går til El Salvador. Det meste av resten går til Guatemalas øvrige partnere i fellesmarkedet av sentralamerikanske land og Den dominikanske republikk (CAFTA-DR).

66,6 prosent av landets energiforbruk kommer fra vannkraft, resten for det meste fra olje samt fra trevirke. Guatemala har noe oljeproduksjon, men ikke nok til å dekke eget forbruk.

Gruvedrift og skogsdrift spiller også en viktig og kontroversiell rolle ettersom aktivitetene ofte finner sted i mayadominerte områder, drives av store og noen ganger utenlandske selskaper og det økologiske fotavtrykket. Skogen i Petén er under hardt press på grunn av hogst og nybygging.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Guatemala og mynt, mål og vekt i Guatemala.

84 prosent av den voksne befolkningen over 15 år kan lese og skrive. Utdanning er gratis og obligatorisk for barn fra de fyller tre år til de er 15 år og har fullført ungdomsskolen. 83,4 prosent av barna fullfører barneskolen, 54,5 prosent også ungdomsskolen (2020). Den videregående skolen er gratis, men ikke obligatorisk. 38,1 prosent av barna fullfører videregående opplæring (2020). Landet har 15 universiteter, 14 av dem er private. Det største er det offentlige San Carlos-universitetet (USAC) fra 1676.

Mens det urbane og velstående Guatemala deler europeiskderiverte tradisjoner i litteratur, musikk, dans, kunst og så videre med resten av Latin-Amerika, lever det rurale og mayanske Guatemala i en verden av lokale markeder og årlige festivaler knyttet til feiringer av lokale helgener. Mellom disse ytterpunktene er det store flertallet av folket konsumenter av den moderne underholdningsindustrien. Det aller meste av film og musikk i TV og radio kommer fra USA og Mexico.

Guatemala har en litterær tradisjon fra før den spanske erobringen. Mayaene hadde utviklet et skriftsystem for å nedtegne viktige begivenheter og spådomskunst. Pop Wuj ble skrevet på k’iche’ med latinske bokstaver rundt år 1550 og består av en skapelsesberetning, en astrologisk manual og k’iche’-dynastiets historie.

Nobelprisvinneren Miguel Ángel Asturias er landets mest kjente moderne forfatter. Blant nyere forfattere har k’iche’-poeten Humberto Ak’abal (1952–2019) mottatt en rekke internasjonale priser for sin diktning på k’iche’ og spansk.

Arven fra landets mayakultur omfatter også en rik tradisjon med pasjonsspill med temaer fra mesoamerikansk mytologi og historie. Disse tradisjonene lever videre i skuespill fra kolonitiden som forteller om erobringen som en kamp mellom Alvarado og den siste k'iche'-kongen, hvor selve plottet er hentet fra spansk folkedans hvor man feirer seieren over maurerne. Dramaet «Rabinal Achí» er fra før erobringen og oppføres hvert år over en hel dag i byen Rabinal. Bygdespillet handler om hvordan herskerne i Rabinal beseirer en k'iche'-prins som til slutt ofres i et bueskyting-ritual, og er mettet med referanser til kalenderdatoer og kontraster mellom vill og sivilisert, skog og dyrket mark, ung og gammel.

Guatemalas første teater ble bygget i 1792 og fikk navnet Camato. Der var det særlig komedier som ble spilt. Carrera-teateret fikk status som nasjonalteater i 1871 og ble omdøpt til Colón-teateret i 1891. Etter oktoberrevolusjonen i 1944 kom teateret i Guatemala sterkere i kontakt med internasjonale strømninger, og i 1950-årene gjorde flere dramatikere seg gjeldende, deriblant Carlos Solórzano, som tidligere hadde vært i eksil. Blant nyere dramatikere kan man nevne Hugo Carillo, José Arce og Ligia Bernal.

De mest utbredte massemediene er TV, radio og aviser. Med unntak av en samvirkebasert kjede av lokalradioer er alle i privat eie. Den meksikanske mediemagnaten Remigio Ángel González eier alle de fire TV-kanalene. De fleste av de seks selskapene som driver radio og aviser er også eid av González samt én annen mediegruppe.

Papiravisene har de siste årene møtt sterk konkurranse fra sosiale medier og fra en rekke nye nettbaserte aviser og portaler, deriblant Plaza Pública og Nómada. Den klart største papiravisen er Prensa Libre (grunnlagt i 1951).

• Les mer om skole og utdanning i Guatemala, Guatemalas litteratur og musikk i Guatemala.

Guatemala er representert i Norge gjennom sin ambassade i Stockholm. Norges ambassade i Mexico er sideakkreditert til Guatemala.

• Utenriksdepartementets reiseinformasjon: Guatemala
• FN-sambandet om Guatemala