Galicja

Galicja var en østerriksk provins i perioden 1772–1918. Galicja omfattet nordskråningen av Karpatene og en del av slettelandet nordenfor. Den vesentligste delen av området er i vest Wisłas kildeområde (i dagens Polen), i øst Dnestrs (i dagens Ukraina). Østerriksk Galicja var ikke noe historisk landskap, men en ansamling av landskaper som Østerrike tok i besittelse og oppkalte etter ett av disse distriktene, det gamle fyrstedømmet Galitsj rundt byen av samme navn. «Kongeriket og kronlandet» Galicja omfattet i 1900 et landområde på 78 500 kvadratkilometer.

Galicja oppstod av to hoveddeler, Lillepolen med Kraków og det egentlige Galicja med Lodomeria eller Røderussland. Lillepolen var udiskutabelt polsk, mens Polen, Böhmen og Ungarn alle forsøkte å legge det egentlige Galicja under seg. En tid var det også forent under et lokalt rutensk-ukrainsk fyrstehus. Da dette dynastiet døde ut i 1323, ble landet snart annektert av den polske kong Kasimir den store i 1349 og kolonisert av polsk godseieradel, som kom til å herske over massen av rutenske livegne. Det polske og det jødiske elementet kom også til å dominere fullstendig i byene.

Da Polen ble delt i 1772–1795, ble Galicja og Lillepolen innlemmet i Østerrike, som etter 1815 kalte sine besittelser for Kongeriket Galizien og Lodomerien og utvidet dette med Republikken Kraków i 1846. I 1848–1849 opphevet Østerrike livegenskapet i Galicja, og etter 1867 fikk polakkene utstrakt selvstyre på det administrative plan, i kulturelle spørsmål og i skolevesenet. Men ettersom det overveldende flertall av befolkningen i Galicjas østre halvdel var rutensk, førte den polske dominansen til forbitret motstand, og det utviklet seg en sterk vest-ukrainsk nasjonalistbevegelse.

Etter første verdenskrig ble Galicja i sin helhet innlemmet i den nye polske republikken. I 1939 sikret sovjethæren Øst-Galicja for den ukrainske sovjetrepublikken, og dette ble også ordningen etter 1945. Øst-Galicja ble en del av staten Ukraina fra 1991. Lillepolen med hovedbyene Kraków, Tarnów, Rzeszów og Przemyśl ble fortsatt polsk.