Fugger

Fugger er en tysk adelsslekt, kjent siden 1367.

De eldste kjente medlemmer av slekten var vevere i Augsburg og senere bankierer. Fra Jakob Fugger (1398–1469) nedstammer flere nålevende linjer. Jakobs tre sønner Ulrich, Georg og Jakob 2 økte familiens rikdom og giftet seg inn i adelen. Jakob 2 drev bergverk i Tirol, Kärnten, Ungarn og Spania, og oppnådde et faktisk kobbermonopol i Europa. Han lot oppføre Fuggerhäuser (Fuggerei), et kvarter i Augsburg som ennå består.

Georg Fugger (1453–1506) ble adlet i 1508. Hans sønner Raimund og Anton var ivrige tilhengere av den tysk-romerske keiseren Karl 5. De finansierte hans valg til keiser; til gjengjeld ble de opphøyd til riksgrever (1526 og 1530) og fikk rett til å slå mynt. Slekten spilte en hovedrolle i avlatshandelen, som indirekte gav støtet til Martin Luthers reformasjon. Slektens medlemmer var fortrinnsvis bankierer og drev pengeforretninger over hele Europa, og også i Sør-Amerika. Fuggerne smykket Augsburg med palasser, biblioteker og kunstsamlinger. Slektens store forretningsimperium ble avviklet i 1650-årene.

Anton Fugger (1493–1560) ervervet i 1538/1539 lenet Babenhausen i Bayern og begynte i 1541 oppføringen av det store slottsanlegget Fuggerschloss i markedsbyen Babenhausen, som fortsatt er i slektens eie. Hans etterkommer i 7. ledd, Anselm Maria greve Fugger (1766–1821), fikk i 1803 tittelen fyrst Fugger von Babenhausen. Det nåværende (2020) overhodet for denne slektsgrenen er Hubertus Fugger (født 1946), 8. fyrste av Fugger-Babenhausen, som også eier slektens gamle hovedsete Fuggerhäuser og slottet Wellenburg i utkanten av Augsburg.