Eirik jarl var ladejarl og norsk riksstyrer fra rundt 1000 til 1015. Han var eldste sønn av Håkon Ladejarl.
Eirik utmerket seg etter sagatradisjonen i slaget mot jomsvikingene i Hjørungavåg, men gikk etter sin fars død i forbund med kongene av Danmark og Sverige mot Olav Tryggvason. Eirik var føreren i slaget ved Svolder, hvor Olav falt (999–1000).
Ved den deling av Norge som fulgte, fikk Eirik Jarl sammen med sin bror Svein hele det vesta- og nordafjelske foruten en del av Viken og Opplandene. Eirik regjerte til dels med vasallplikt under den danske og den svenske kongen. Han knyttet også til seg store høvdinger, særlig Einar Tambarskjelve, som giftet seg med hans søster Bergljot.
Eirik hadde, likesom broren, tatt til seg kristendommen, men han tvang ikke andre til å gjøre det samme. Da han i 1014 fulgte kong Knut den mektige til England, overlot han styret i Norge til sin sønn Håkon. Kort tid etter ble landet erobret av Olav Haraldsson (slaget ved Nesjar i 1016). Eirik, som ble en av kong Knuts støtter i England, fikk senere Northumberland til len og ble her til sin død.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.