Einar Tambarskjelve var en norsk stormann fra Trøndelag. Einar var en av lederne for lendmannsopposisjonen mot Olav Haraldsson (Olav den hellige). Han var sønn av Eindride Styrkårsson fra Gimsan i Gauldalen. Einar skal ha vært en utmerket bueskytter, og etter islandsk-norsk folketradisjon fikk Einar tilnavnet Tambarskjelve etter sin buestreng (þǫmb).
Ifølge Snorre skal Einar i 18-årsalderen ha kjempet på Ormen Lange ved Olav Tryggvasons side i slaget ved Svolder (år 999 eller 1000), men fikk grid (amnesti) av seierherrene, jarlene Eirik og Svein. Han ektet senere deres søster Bergljot.
Einar Tambarskjelve stod i opposisjon til Olav Haraldsson og måtte for en tid forlate landet. Et forlik som ble inngått i 1022, førte ikke til noe virkelig vennskap. I 1023 drog Einar på pilegrimsferd til Roma og besøkte underveis Knut den mektige i England. Men heller ikke med Knuts og hans sønn Sveins styre i Norge var Einar tilfreds, kan hende fordi han selv ikke ble jarl og dermed ikke fikk riksstyring i landet.
Einar var en av de første til å anerkjenne Olav Haraldssons hellighet. I 1035 drog han sammen med Kalv Arnesson til Gardarike, hvor Olavs sønn, Magnus den gode, oppholdt seg, og hentet ham hjem til Norge. Einar ble Magnus' trofaste venn og rådgiver og den mektigste høvdingen i landet.
Senere under Harald Hardrådes riksstyring kom han i et spent forhold til denne kongen og gikk ofte mot ham på tingene. Etter en slik konfrontasjon fikk Harald Einar og hans sønn Eindride drept. Deres lik ble ifølge sagatradisjonen begravet i Olavskirken ved siden av Magnus den gode.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.