Colloredo

Colloredo er en østerriksk (opprinnelig italiensk) adelsslekt med røtter i provinsen Friuli, der den hadde sitt stamsete på borgen Colloredo di Monte Albano i byen av samme navn 15 km nordvest for Udine. En gren av slekten kom til Böhmen på 1500-tallet og fikk riksfriherretittel i 1588.

I Østerrike delte slekten seg i flere linjer, som fikk riksgrevetittel i 1724. Rudolf Joseph von Colloredo (1706–1788), som var riksvisekansler fra 1745, ble opphøyd til riksfyrste i 1763. Hans eldste sønn Franz de Paula Gundaker Colloredo von Colloredo-Mannsfeld (1731–1807) etterfulgte faren som riksvisekansler og fikk gjennom ekteskap godsene til den i mannslinjen utdødde uradelsslekten Mansfeld. Han ble stamfar til fyrsteslekten Colloredo-Mannsfeld (mediatisert i 1806), som omkring år 1900 eide cirka 600 000 dekar jord i Böhmen. Store deler av eiendommene ble nasjonalisert av Tsjekkoslovakia i 1920-årene og den tyske okkupasjonsmakt i 1942. Fra 1990-årene har slekten fått tilbake cirka 200 000 dekar skog, men strides fortsatt med tsjekkiske myndigheter om eiendomsretten til renessanseslottet Opočno nordøst for Hradec Králové og en stor kunstsamling.

En yngre sønn av Rudolf Joseph von Colloredo var Hieronymus greve Colloredo von Wallsee und Mels (1732–1812), som var riksumiddelbar fyrsteerkebiskop av Salzburg mellom 1771 og 1803, men er bedre kjent som W.A. Mozarts arbeidsgiver og mesén.