Champagne

Gjennom Champagne renner Seine og dens bielver Marne, Aube og Aisne, som bryter gjennom de konsentriske åsdragene som omgir Parisbassenget mot øst, samt Meuse (Maas), som renner nordover og løper sammen med Rhinen.

Navnet Champagne betegner i alminnelighet et tørt, treløst sletteland med kalksteinsgrunn, og man skjelner mellom to landskapstyper, Champagne pouilleuse i vest og Champagne humide i øst.

Champagne pouilleuse utgjør et ca. 60 km bredt belte av kalksteinssletter med sparsomme løsmasser, men med utmerkede sauebeiter. Her ligger de verdensberømte vinhagene (le vignoble) på vestskråningene ned mot Île-de-France, og her er også vin- og tekstilbyene Reims og Épernay.

Champagne humide er sumpet og forholdsvis fruktbart med åker (korn og fôrvekster), eng, mange tjern og betydelig skog.

Champagne er kjent for sin vin. Til champagne dyrkes det både røde (Pinot noir og Pinot meunier) og hvite druer (chardonnay). Vindyrkingen er i hovedsak konsentrert til bestemte områder rundt byene Reims og Épernay.

Champagne var i romertiden en del av Gallia Lugdunensis og Gallia Belgica. Fra 900-tallet ble det styrt av grever under fransk overhøyhet, inntil det i 1284 ved ekteskap kom under den franske krone.

I tiden ca. 1100–1300 var området et viktig sentrum for handelen mellom Sør- og Vest-Europa. De store messene der (foires de Champagne) mistet sin betydning etter de store oppdagelsers tid.

Under første verdenskrig var landskapet skueplass for fire store slag i 1915–1918, og også under andre verdenskrig foregikk det heftige kamper her i løpet av juni 1940, da tyskerne isolerte Maginotlinjen.

• Frankrike
• Grand Est